
Finsk bibel fra slutten av 1700-tallet


«Landskapet og lyset her nord fascinerer meg. Derfor er jeg mye ute når lyset er som finest, morgen og kveld. Men, når lyset ikke er på sitt fineste tenker jeg svarthvitt og ser former og kontraster»

Folk i Olderdalen og Nord Troms er stolte over å ha en så dyktig fotograf i vår midte. Han har vært nominert og premiert til en rekke priser i Europa.
Han sier seg mest fornøyd med 2.plassen sammenlagt i Villmarkslivs fotojakt i 2013. Konkurransen er som et NM i Naturfoto. Dette er en konkurranse som går over 10 måneder med 5 innleverte bilder hver måned. Jan knivet lenge med Audun Rikardsen om tetplassen, faktisk hele året. Han fikk totalt 2120 poeng og havnet fattige 41 poeng bak Audun. Også i kampen om Årets naturbilde havnet han på andreplassen, også her etter Rikardsen. I og med at han ble nummer 2 i begge konkurransene fikk han den andre førstepremien, som var en ukes fototur til Namibia.
I 2014 deltok han igjen i NM i Naturfoto, også denne gangen ble han nummer 2 sammenlagt. 45 poeng etter vinneren Bernt Østhus. Etter 2014 har han ikke deltatt i denne konkurransen, som krever mye dersom man skal hevde seg.
I 2015 deltok han i Nordens største fotokonkurranse NNPC. Der ble han nummer 2 i kategorien «Årets kreative bilde.» Dette året ble han premiert med hele fire bilder, ingen av deltagerne hadde flere premierte bilder.
I 2015 deltok han også i en av de største internasjonale fotokonkurransene, Siena Internationale Photo Awards, og fikk en sterk andreplass i kategorien «Animals in their environment» med et isbjørnbilde fra Svalbard.
Så i 2016 gikk han helt til topps i Nordens største fotokonkurranse NNPC i kategorien «Årets friluftsbilde».
Jan R. er også blitt shortlisted 2-3 ganger i verdens største astronomifotokonkurranse «Astronomy Photographer of the Year»
Han deltok også et par ganger i Villmarkslivs fotojakt på slutten av 90-tallet, og etter som han husker vant han i kategorien «Årets villmarksbilde» to ganger. Den ene var et nordlysbilde som han i ettertid helst vil glemme.
Jan R. Olsen har også gitt ut: 1) Nord-Troms kalender i perioden 1997-2022. 2) Natur i Nord Troms – fra fjord til fjell (2010) 3) Lyngsalpan – barske fjell langt mot nord (2013) 4) Images of the Lyngen Alps – engelsk versjon (2014) 5) På tur i Nord Troms (2016) 6) Før og nå – en tidsreise i Nord Troms (2018) 7) Arktisk Panorama (2019) 8) Mattradisjoner i Nord Troms (2018)
Alle disse bøkene kan kjøpes på bokhandlene og på hjemmesida til Jan: https://janrolsen.no
Han hadde sin første fotoutstilling, «Nord Troms i svart og hvitt», fra juni til september 2020 på Senter for Nordlige folk.
For tiden jobber han med en turbok på oppdrag fra Utinord. Utgivelse nov. 2021.
Jan R. Olsen har hatt sin base i Nord Troms og mange av motivene kommer herfra. Her noen smakebiter:



















Jan har et lite lager av hele sin produksjonen som fortsatt kan bestilles. Se hjemme- og facebook siden hans.
https://www.facebook.com/janrolsenfoto

BLIX skriver: Spiine-ciel’ge (svine-ryggen) Bakkekam/høydedragrygg, haug eller bakke. Spii´ne-ćiel´ge er en avlang bakke på Åsli. Ofte brukt som bålplass. I dag er det laget en grillplass på stedet. Bildet kommer!


Skaidi betyr vel noe som «landet mellom to elver». Navnet kan passe godt inn i det landskapet. Elva Radjejohka=(grenseelv) som renner igjennom Soleng starter i Skaidi. En kilde av friskt, kaldt vann strømmer opp, og som har vært helt avgjørende for folket på Soleng.

Korndyrking tok seg veldig opp på midten av 1850-tallet. Det ble gjort forsøk med hvete, rug og bygg. Det viste seg at bygg var den kornsorten som trivdes best i våre forhold. En smarting fant ut at like under fjellet var det gode forhold for å få ruget modnet. Derfor opparbeidet han en åker, som vist på kartet. Hvordan det gikk med prosjektet står det ingen ting om. Stedet har fått det norske navnet Rugåkeren. Selv om min far alltid brukte det samiske navnet «Rohkabeldo». Sisteleddet-beldo kommer fra det kvenske navnet ´peldo´ som betyr ´åker´. Mens ´rohka´ på samisk betyr mat. Mulig vi har en sammenblanding mellom kvensk og samisk. Skrivemåten på kvensk vil være Ruispeldo = Rugåkeren.


På Eirat ligger Navnestein der folk har risset inn navnene sine i hundrevis av år. Eirat betyr bakke under fjell.







Språksenteret har registrert følgende om stedet: «Slakt mot Noammervággi. Reinsamene har bygd steingjerde. Informant: Oppå fjellet fra Kiilá og innover, flere tinder. Informant 2: Grop på øversida av Stállu.
I Konrad Nielsens ordbok er gohpi beskrevet slik: goppe =hulning; fordypning, søkk, rundaktig dalsenkning, «holla». Nielsen har videre beskrevet Stállu: a gigantic figure in Lapp folketales/stallo, lappisk eventyrskikkelse. I den digitale nettordboken er stállu beskrevet som en samisk eventyrskikkelse eller jette.
Mest sannsynlig en gammel samisk offerplass.


Ur, storsteinet ur

