
Kart over Troms


Jevvas-fisker Bjarne Soleng gjør seg klar for hjemreise etter noen dager på Lyngen. Tilbake står broren Einar og sønnen Sten Tore.

Jeg må få lov til å ta med denne toppen. En spesiell og nydelig plass.







Det sies at det norske navnet er Koftefjell, men de lærde strides.. Jeg anbefaler imidlertid en fjelltur til Gavtavárri. Nydelig fjellterreng som tar dere opp i 1200 meters høyde. Lenger inne på Gavtavárri-platået finnes flere topper på over 1200 meter. På ca.1150 meter kan man drikke vann fra en vannkilde. Nydelig kaldt vann- rett opp av bakken. Fra Gavtavárri kan man se helt til Brynilden i Finnmark. Brynilden er Finnmarks vestligste punkt.



Vi har kun dette navnet som hentet fra et amtskart fra 1800-tallet. Selve Čokka er vel egentlig hele dette fjellpartiet. Vi ser at vi har en høyere topp lenger inn i fjellpartiet (1237). Kartverket hadde en gang som mål å få navn på alle fjell over 1000 meter. Lurer på hvor langt de er kommet?




Fjellet bak Olderdalsvannet er navnløs, men jeg har hørt navnet Vinterdalsfjellet. Det er et flott og dekkende navn. Vinterdalen slutter ved dette fjellet. Dalene til høyre og venstre har egne navn.



Jeg har blitt fortalt at fjellpartiet mellom Rismmalčohkka og toppen av Kistefjell (1208) har gitt navnet Kistefjell fordi området ser ut som en hvit likkiste på vinteren.


Et markert fjell øverst i Vinterdalen. Når sola sto over fjellet klokken 0400-0800 på morgenen kunne det være tid å stå opp. I norrønt tid var døgnet delt opp i seks solmerker. Mange fjell fikk navn etter de forskjellige solmerkene. Nok å nevne Durmålsfjellet, Middagsfjellet osv. Her ser dere noen av fjellene i Nord Norge som har navnet: Rismålstinden.
| 0000-0400 | Midnatt |
| 0400-0800 | Rismål |
| 0800-1200 | Durmål |
| 1200-1600 | Middag |
| 1600-2000 | Noon |
| 2000-2400 | Nattmål |


Qvigstad skriver Skoabaidamvarre som på norsk betyr Skramlefjell.


Skavle=måse / várri=fjell. Et fjell som er lite brukt til toppturer. Like ved siden av toppen av Skávlevárri ligger Kjeiptind, som historisk er meget godt kjent. Kjeiptind forteller om fiskemea Átnjo. Det enkleste å komme seg til fjellet er bruk av traseen ved siden av Doaresjohka.

