Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng

Tromsø-Kåfjord via Breivikeidet og Lyngseidet

Sentrum i bygda er Fagernes (nordsamisk: Vávrrosnjárga). Der finner man barne- og ungdomsskole, barnehage og kiosk. På Ramfjordmoen, like øst for Fagernes, ligger Tromsø travbane, Universitetet i Tromsøs forskningsstasjon(inkludert EISCAT-radarene) og en rallycrossbane. Tettstedet Fagernes hadde 311 innbyggere per 1. januar 2023[2]. Lyngseidet (kvensk: Yykeänmuotka, nordsamisk: Ivgumuotki, arkaisk russisk: Ivčeskij Volok[1]), er et tettsted og administrasjonssenteret i Lyngen kommune i Troms. Tettstedet har 736[2] innbyggere per 1. januar 2023, ogFortsett å lese «Tromsø-Kåfjord via Breivikeidet og Lyngseidet»

Kvener og tørrfisk

Kvenene, en finsk-etnisk minoritet i Nord-Norge, har en lang historie med tørrfiskproduksjon og handel. Tørrfisk, som er tørket fisk (oftest torsk), har vært en essensiell del av kystøkonomien i Nord-Norge i mange århundrer. Prosessen med å tørke fisk har dype røtter i regionen, og kvenene spilte en betydelig rolle i dette håndverket. Tørrfiskproduksjonen startet vanligvisFortsett å lese «Kvener og tørrfisk»

Alpestein

I 2012 løsnet en «bergnabb» fra fjellet Giilavárri. Bergnabben eller steinen skled ned fjellsiden og stoppet på jordet til Albrigtsen, ca 2-300 meter fra Olderdalen skole. Etter at avisen Framtid i Nord skrev om dette ble det lyst ut navnekonkurranse på steinen. Det ble et stort engasjement, navneforslagene haglet inn. Her kan jeg nevne: «Selmerstein»,Fortsett å lese «Alpestein»

Nasjonal Badstu/Sauna-dag

1. juni er den nasjonal badstu-dagen.  Badstu-bading har alltid vært en viktig del av den kvenske kulturen, og med den kvenske/finske innvandringen på 16-1700-tallet ble tradisjonen med badstu vanlig i Nord-Troms og Finnmark. Noen steder var det vanlig med badstu på hver gård, andre steder fantes det felles-badstu, der bygdas folk samlet seg til bading. Fortsett å lese «Nasjonal Badstu/Sauna-dag»

Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet

Av Alf J. Olsen Hvis vi ser bort fra de 2540 blandete, kan vi si at følgende områder – det vil si tellingskretser – var typiske samiske: Manndalen/Skarvdalen, Indre Kåfjord, Sjursnes/Lakselv og Sørstrømmen/Stordalen. Når vi sier «typiske samiske», mener vi de tellingskretser der de som ble regnet kun som samer var i flertall. Tilsvarende gjelderFortsett å lese «Samisk, finsk og norsk språk i Lyngen rundt århundreskiftet»