Profilering var viktig – da -som nå
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Litt av kvenenes historie i Kåfjord.
Regionen har lenge vært et møtested for tre stammer. Et tydelig eksempel finner vi på Langnes i Kåfjord i 1845, der befolkningen besto av 12 samer, 10 kvener og 8 nordmenn. I Lyngen Regionshistorie bind 2 skriver Einar Richter Hansen om den kvenske innvandringen til Lyngen. Slike artikler og tabeller er interessante, spesielt når de blir bruttFortsett å lese «Litt av kvenenes historie i Kåfjord.»
Jäämeren Suomalaiset
Yle Areena Trykk på lenken under og du vil få fram en fantastisk video laget av Yle AREENA: https://areena.yle.fi/1-3857029?fbclid=IwY2xjawOQ6qRleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEemXmp8NzdnZ_2IjQivBohimsHUB1q5mHyA18bz0lOaiW3BCf8E157CuzZiOg_aem_EIkRfLTEwnrvxbBjH_i8_
Ounasjarvi
Sirkelen på kartet viser hvor Ounasjarvi (dagens tettsted/kirkeby Hetta – grunnlagt av en av Henrik Hettas etterkommere.
Stedsnavn
Bruken av utmark har ført til at det var nødvendig å gjøre rede for seg. Hvor man har vært og hvor man skal. Derfor hadde man navn på hver en stein, haug, bekk, myr, slette ol. Stedsnavn er kulturminner. Ved bruk av stedsnavn får vi et språklig landskap som beskriver naturen på en god måte.Fortsett å lese «Stedsnavn»
Biehtajunni
En bakke like ovenfor Olderdalen sentrum strakte seg over flere eiendommer. Folk bodde der tidligere, men området var utsatt for rasfare, og de valgte derfor å flytte. For ikke mange år siden gikk det et ras som førte med seg en stein på størrelse med en garasje. Steinen fikk navnet Alpestein etter Alpe-Henrik. Njunni betyrFortsett å lese «Biehtajunni»
Nikolaibakken
Sentrumsnært, like ved skolen, bygde Sandra og Henrik Albrigtsen huset sitt etter en periode på Biehtajunni. De måtte flytte derfra på grunn av rasfare.
Melkarommet
En gammel, historisk melkeplass lå i en liten kile ved yttergjerdet, ikke langt fra Kellimielli. Hit samlet kyrne seg hver kveld, hvor småbrukerne fra Haugen møtte opp for å melke dem. Turgruppa i Olderdalen JFF har anlagt en tursti hit. Stien har fått navnet Kuveien. Her et ChatGPT – bilde av plassen.
Min kvensk
Svein Arild Soleng Faren min var tre-språklig og behersket samisk, kvensk og norsk. Mor snakket norsk og kvensk. Besteforeldrene mine på begge sider brukte ulike kombinasjoner av disse språkene, og blant de eldre i bygda vekslet man helt naturlig mellom kvensk, samisk og norsk. For oss barna var det kun norsk som ble brukt iFortsett å lese «Min kvensk»
Øyvind Soleng
Ankommer den gamle puben i Olderdalen i slips.