Ved Bártnagieddi kan en se tufter etter gammel samisk bosetning. Vi kan også se rester av et stein-gjerde. I gjerdet er det laget en avlukke som forteller at det har foregått melking av rein. Det var helt vanlig at kalvene ble holdt borte fra simlene, slik at de fikk melket reinen, før kalvene slapp til. IFortsett å lese «Bártnagieddi / Fjellfinnvollen / Badjeolbmàidgieddi»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.
På begge sider av Olderdalselva er det store sennegressmyrer. De siste årene med høyere temperaturer i tillegg til mindre beitedyr har gjort at myrene gror igjen. Sennegress var en svært viktig ressurs. En familie på 8 personer brukte ca. 50-60 kilo ferdigbehandlet sennegress pr. år. Sennegresset ble brukt i skaller, kommager, vanter ol. Sennegresset holderFortsett å lese «Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.»
Gammel bosetning på Dalbakken.
Berit Sivertsen, Olderdalen gjorde en kartlegging av område i 1980. Hun avdekket fem synlige tufter. Den største på ca. 80 kvm. I tillegg er det registrert en tufte til som er ødelagt av traktor. Tromsø Museum har tidfestet de eldste tuftene til 15-1600-tallet. Noe også tidligere sogneprest Lindbach kunne bekrefte. Han var med som kjentmannFortsett å lese «Gammel bosetning på Dalbakken.»
Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä
På de store myrene på Dalbakken var det stor aktivitet hele sommeren. Allerede ved St. Hans-tider startet de opp med å skave bort det øverste mose-laget. De forskjellige prosessene fortsatte utover sommeren – til torva lå trykt nede i torvskjåen i oktober/november. Det ble mye aske av torv og et uttrykk fra den gang: «EnFortsett å lese «Torvmyra/Darfejeaggi/ Turvetjänkkä»
Hestestein / Heasttageađgi
Hver vår kom Juuso-familien med reinflokken sin fra Goahteluoppal ved Kautokeino til Vinterdalen. Området hørte den gang til reinbeitedistrikt 3b Dāččavággi. I dag tilhører Vinterdalen til 36 Cohkolat/Biertávarre. Kart over den samiske boplassen ligger ca. 4 km fra bygda. Bildet av Hestestein/Heasttageađgi. Fortsatt i dag kan vi se buestengene fra den gang. Buestenger var enFortsett å lese «Hestestein / Heasttageađgi»
Átnȷu / Ákŋu
Átnȷu er en kjent fiskeplass utenfor Soleng. Mea: Når Giilavárri faller ned i `hakket` i Áɲubealgi (se bildet) og Ysteby-nesset og Årøyholmen går i ett, er vi på fiskeplassen Átnȷu. Fra gammelt av en meget god fiskeplass. Det var nesten garantert å få fisk på denne fiskeplassen. Nå fungerer den ikke lenger, og laksemerene iFortsett å lese «Átnȷu / Ákŋu»
Stállogohpi
Stállo = samisk eventyrskikkelsen Gohpi = grope, fordypning eller dalsenkning i terrenget Stállogohpi er en gammel samisk offerplass – en av de mange som er registrert i Lyngen-område. Enda kan man se rester av sperregjerder og ledegjerder. Hensikten med disse ledegjerdene var å lede reinflokkene opp på det næringsrike Stállogohpi – platået. I Lyngen regionshistorieFortsett å lese «Stállogohpi»
Olderdalen gamle skole
Eiendommen der skolen står heter Minde, gnr. 7/bnr. 42. Byggingen ble påbegynt allerede i 1898, men skolen ble først tatt i bruk i 1903. Ifølge Lyngen bygdebok skulle denne skolen egentlig ha vært plassert på Soleng, men dette virker å være feil. Ingen kjenner til en slik plan. Ved skolestart i 1903 var det 50Fortsett å lese «Olderdalen gamle skole»
Olderdalen, bygda vår 