Olderdalselva har vært og er fortsatt viktig som drikkevannskilde. Rent drikkevann er en av de mest grunnleggende forutsetningene for liv og helse. Samtidig er dette et stort og omfattende tema, preget av mange utviklingstrekk, historier og løsninger gjennom det siste hundreåret. Artesisk oppkomme. For noen år siden var jeg på fjelltur i varmt sommervær medFortsett å lese «Vann og vannforsyning i Olderdalen fra 1930 til i dag.»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
P.T.K.
Kvænen har ikke let for at uttale norsk. Hans tunge er ikke vant til uttale 2 eller 3 konsonanter i begyndelsen av ord, og han har ikke vor haarde uttale av p,t.k. Naar en kvæn taler norsk, begaar han derfor ofte feil, og hans stolte sind taaler ikke at hans norsk blir gjenstand for uforstandig kritik eller latter. De indvandrende kvæner har helst bosat sig paa steder hvor der før bodde kvæner, og har hat liten tilbøielighet til at sprede sig blandt den norske befolkning.
Medicinalberetningen Skjervøy 1896
«Kvænerne er som oftest kraftige, hærdede og driftige folk, som med lethet sætter sig ind i enhver haandtering. De staar sig i regelen noksaa godt ; enkelte som er sterkt hengivne til brændevinsdrik, lever dog i elendig fattigdom.» Der klages ofte over at kvænerne er drikfældige og usedelige. I medicinalberetningen for Skjervøy (1896) heter det:Fortsett å lese «Medicinalberetningen Skjervøy 1896»
Bjørn Inge Moe
Torleif Lyngstad
Overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje https://www.framtidinord.no/nyheter/n/ppQl3E/torleif-ble-hedret-av-kongen Kilde: Avisa Framtid i nord
Nils Olav Amundsen
Krigen var bare noen dager gammel da Nils Olav fra Birtavarre og 170 av mannskapet på panserskipet Eidsvoll ble senket på Ofotfjorden av den tyske jageren Wilhelm Heidkamp, den 9.april 1940. Nils Olav er også hedret med navn over de falne på den store minnesmerket utenfor Tromsø domkirke.
Kvenene kjent fra Ottars tid
Kvener Kvener, gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet (norrønt kvenir, kvænir, omtalt som cwenas hos kong Alfred). I dag brukes navnet om folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Betegnelsen kvener er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukesFortsett å lese «Kvenene kjent fra Ottars tid»
Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark
Det eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I følge Bjørnar Seppola («Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sjøfinner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) ogFortsett å lese «Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark»
Fra adjunkt ved Tromsø off. høyere allmennskole cand. real.
Oslo den 19/12-48 Lars Fylling. Til Dagbladet. Jeg ber om å få innsatt følgende artikkel i deres avis med underskrift Lars Fylling. Jeg forlanger ikke noe honorar. Lektorene i Tromsø må bo i uinnredete klasserom med sine familier. Det er mange som klager over boligforholdene nå for tiden, og med rette. Over hele landet herskerFortsett å lese «Fra adjunkt ved Tromsø off. høyere allmennskole cand. real. «
Innvandring
Gjennom skildring av en bestemt innvandrer klarer Rasch å få fram hvilke forhold disse menneskene levde under og hvorfor de måtte dra. Langfredag aften 1866 kom en mann til Skibotn som hadde forlatt hjembygda i slutten av september året før, og der hadde han etterlatt kone og to barn. Han så seg ikke lenger istandFortsett å lese «Innvandring»
Olderdalen, bygda vår 