Kvenene

Mye interessant om livet rundt Lyngenfjorden finnes også i andre bygdebøker. Her har jeg hentet noen opplysninger fra Håvard Dahl Bratreins Karlsøy og Helgøy bygdebok, bind II, år 1700 til 1860, utgitt av Karlsøy kommune i 1990.

Kvenene, de finsktalende innflyttere fra Nord-Finnland og Nord-Sverige, har vi såvidt møtt før. Det var 1700-tallet som blei den første store innvandringstid til Nord-Troms. Til vårt område kom de aldri i noe stort antall. Vi møter dem bare unntaksvis i skattelistene, i form av et tilhengt «kven», i 10—12 tilfeller spredt utover århundret, og spredt utover i bygdene, Endel av disse var tjenere med korte opphold. Typisk var kvenen Jakob Nyenstedt, opprinnelig Torneborger som hadde reist rundt med kjøpmannsvarer på Nordkalotten, 1 1723 kom han ned «fra fjellet» til Svendsby for å fiske en sesong, og vendte så tilbake til «Kvenland». 1 1725 var han tilbake i Lyngen, der han seinere bosatte seg, Ca 1742 ser det ut til at han oppholdt seg på Slettnes, hvis det da ikke var tale om en annen Jakob Nyenstedt.

Heller ikke til Ullsfjord kom det mange. Det kunne dreie seg om et par familier, den første i 1711. 1 1744 var det fortsatt bare en familie, især knytt til Bergenes.

Det var Lyngen som blei kvenenes hovedbase, med innvandring allerede under den store nordiske krigen, tidlig på 1700-tallet.  Hit kom de i så stort antall at de satte preg på bygdekulturen og de sosiale forhold. I 1711 er det oppgitt 1 kvenfamilie i Lyngen, i 1718 er det oppgitt 4, i 1720 er det 6 familier. Og i 1744 viser skattelistene 13 kvenfamilier mot 24 samiske, foruten 2-3 norske eller svenske.

Foruten at kvenene brakte med språket, kom også andre kulturtrekk som sauna (badstue), pirtti (røykstue), kvenhesje, bakerovn osv. Samtida oppfatta kvenene også som bedre jorddyrkere enn samene, og de har trulig betydd mye for innføring av korndrift i Lyngen.

I 1738 sier således et tingvitne: «kvenene nærer seg allerede med fiskeriet som våres egne innfødte (samer), dog har de bedre vitenskap til at dørke deres enn våres egne finner». Og i 1744 sies det: «disse såkalte kvener skal være dugelig til jordrydning og jordavling enn ellers de ordinære finner». Det blei derfor bestemt at kvenene skulle skattlegges som nordmennene, visstnok allerede i 1730-åra. Deres jorder skulle også skyldlegges og betale landskyld.

Men samtida anså dem også som meir stridbare enn sjøsamene. I 1738 klaga de geistlige over stor selvrådighet inne i Lyngen, og i 1748 blei Lyngsværingene karakterisert som et «vankunnig og gjenstridig folk». Mye tyder på at det især var kvenene som gav årsak til denslags utsagn. En av de mest berykta i så måte var Mikkel Kven (Mikkel Nilsen Pelleg) i Storfjord, som stadig var utsatt for rettsforfølgning på tinget ute i Karlsøy, for sine mange «misgjerninger»

Kvenene i Lyngen blei etterhvert ei viktig folkegruppe. Et par som slo seg ned, var handelsborgere fra Torneå. En av dem var den omtalte Mikkel Kven, som etablerte den første handel i fjorden ca. 1720, med basis både i Bergenhandel og markedshandel i Skibotn, og med forretningsforbindelser til kjente handelsborgere i Torneå. En av hans sønner fortsatte handelen, en annen ble lærer og klokker. Dermed har vi konturene av en kvensk overklasse i fjorden, ved siden av den norske.