Etter at kyrne hadde gått fritt og beitet hele dagen, var «Melkarommet» et samlingssted om kvelden. Når tiden for melking kom, gikk kvinnfolka opp fra bygda – ofte med hele ungeflokken på slep – for å melke kyrne. Til «Melkarommet» førte tre stier: én gikk rett opp fra Olderdalen, via Kirkestein og videre langs fjellsiden; en annen startet fra «Johan Hansa»; og den tredje kom fra «Gropa».
Dette daglige ritualet var en del av livet i bygda helt fram til slutten av 1950-tallet. Da ble det mer vanlig med sommerfjøs og den gamle ordningen med melking i det fri forsvant.
For ungene var «Melkarommet» et spennende sted, nesten som en egen verden. Mens de voksne hadde sitt arbeid med kyrne og melkinga, skapte barna sine egne eventyr mellom steiner og bekkefar. «Bølastein» og «Bølabordet» ble til landemerker i fantasien deres – steder som fikk liv gjennom lek og fortellinger. Sverre Albrigtsen mintes senere barneårene der med stor glede. Han beskrev et yrende liv, der lyden av kyr, stemmer og latter blandet seg med barnas lek i naturen. For dem var «Melkarommet» ikke bare en melkeplass, men et eventyrland som satte varige spor i minnene.
I dag er det lite som vitner om det yrende livet som en gang utspilte seg her. Sporene etter stiene er nesten borte, og stillheten har overtatt der barnelatter og kuflokker en gang fylte landskapet.
Turgruppa i Olderdalen jeger- og fiskerforening har lagt ned et stort arbeid for å rydde stien og dermed gjort denne historiske plassen tilgjengelig igjen.
Olderdalen, bygda vår 