På sin første misjonsreise besøkte lederen av finnemisjonen, Thomas von Westen, Skjervøy den 8. august 1716. Han hadde sendt bud fra Alta om at han ønsket samene i Nord-Troms samlet på Skjervøy, men ingen kom. Om sommeren søkte nemlig verken nordmenn eller finner til kirka, fordi da var seifisket godt. De fisket på sabbaten (lørdag) som andre dager, og von Westens folk «fanget inn noen, men de rømte sin vei igjen så snart de kunne.
Thomas von Westen var rystet over både dette og andre forhold, og da han ankom prestegården i Tromsø, skreiv han et krast brev til kapellanene i Karlsøy og Skjervøy. Det handlet om samenes forskrekkelige brennevinsdrikking og den nederdrægtige» fortjeneste som noen landstrykere av kremmere hadde av geskjeften rett framfor kirkene, under alterets påsyn. Von Westen anmodet om at det fra prekestolen måtte leses forbud og strenge formaninger til allmuen på tre påfølgende søndager. For sikkerhets skyld ga han karakteristikker av det han hadde sett og omtalte Skjervøy som: «Satans egen Synagoge, formedelst den mangfoldige Uorden og Troldoms Øvelse, som her blev opdaget langt alminderligere end i Finmarken selv».
Da han besøkte Karlsøy den 11. august, fornemmet han «samme Uorden og Troldoms Væsen» blant samene i Lyngen og Ullsfjord. I det hele tatt brukte Thomas von Westen kraftige uttrykk og overdreiv nok litt i sine mange brev og anbefalinger til kongen. Det var for å tjene den gode sak på den best mulige måten, som for han var å få størst mulige bevilgninger fra kongen til finnemisjonens videre drift.
Etter si andre misjonsreise fra København til de samiske områdene i Finnmark og videre sørover igjen, stoppet han i Rødøy i 1722. Her skrev. han om fjordene i Nordlandene (hvor også Troms hørte til): «der var hele Finne-Fiorder, hvor ikke een eeneste Mand opfyldte med Theraphim, hvert Huus og Gamme var satans synagoge»
Kilde; Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 291
Olderdalen, bygda vår 