Noen kvener flyttet over til Norge også i første halvdel av 1800- tallet, og så kom den største innvandringen i 1860-årene på grunn av mange misvekstår i det nordlige Sverige og i Finland. Norske kilder som man kan holde seg til, omtaler 1863, 1864,1865 og 1866 som sammenhengende misvekstår i Nord-Sverige og Finland, mens svenske historikere også trekker inn 1867 og karakteriserer det som det verste-«det stora nødens år», da mange døde av hungersnød.
Kvenene ble godt mottatt i sitt nye hjemland. Nordmennene lærte dem snart å kjenne som arbeidssomme og sparsomme folk. Amtmann Collet i Finnmark skrev således i 1754: De i Torneå lappmark-fødte kvener er et nyttig folk. Mennene er vandt med å bruke jorden, bygge tømmerhus, arbeide elvebåter og snekkere, tilvirke sko, støvler og pjæser. Kvinnene kan arbeide på jorden sammen med mennene, de kan skjære åker, berge høy, spinne, veve strikke og sy. De forsøker aldri å oppnå fordeler på den norske befolknings bekostning. Senere innflyttede kvener kom alltid til de steder som deres landsmenn bodde og gikk inn i deres kår og levevis. Gamle reskripter viser også at kvenene her i landet ble behandlet med stor imøtekommenhet.» Kilde: Bygdebok for Skjervøy
Olderdalen, bygda vår 