Av Håkon Bergmo
Må snart begynne å sitere Hamsun og kalle mine sjeldne besøk i hjembygda for «paa gjengrodde stier» – og man gjenoppdager ved disse besøk saker og ting uavlatelig der borte. Denne gjenoppdager jeg forsåvidt på en vegg i Olderdalen hver gang jeg er på besøk. I helga hadde jeg med meg fotografiapparatet og fikk knipsa av «kunstverket». Ser at den er tegna med tynn tusjpenn i 1976, og er nok ment å illustrere en hendelse i Altaelva (verdens beste lakseelv). Trur det var en uforsiktig eller uheldig elvebåtfører som fikk nylon i propellen på sin ferd forbi en laksefiskende kompis. Det ble mye roping og bannskap (mye bannskap) og mere til – fisketuren og helga var spolert, selvsagt. Jeg har benyttet meg av noen kunstneriske friheter, ser jeg. Ørlitegrann dramatisert, og det har man lov til i kunstens navn, har jeg lest et sted.
Olderdalen, bygda vår 