Kila-trollet

Av Håkon Bergmo

Det kan ha vært nyttårsaften 1950 i Olderdalen. Gamlingen hadde tatt yngstekaren med ut på trappa for å høre på kirkeklokka i den nybygde kirka. Bygda hadde nylig fått strøm fra Sikkájohka kraftverk og vi kunne derfor observere et svakt lys fra en lyspære på gudshuset innersida Storelva. Det var snart på tide å kvitte seg med petromaksen. De aller fleste hus i bygda vår overlevde evakueringa i motsetning til f.eks. i Manndalen tvers over fjorden, der tyskerne satte fyr på rubb og rake. Okkupantene hadde riktignok brukt kjelleren i huset vårt til hestestall og mye var ramponert. Men den utfordrende tida like etter krigen og evakueringa i Nord-Troms og Finnmark var på vei til å gli over. En gryende optimisme var på gang hos et hardt prøvet folk. Gamlingen må ha vært i det fantasifulle hjørnet denne kvelden. Han fortalte nemlig, med alvorlige rynker i panna, om det svære spetakkelet som bodde bakom Gilavarre, eller Kila, som vi sa. Han sparte ikke på kruttet på trappa den kvelden, Gammel-Bergmo, og historien om Kila-trollet gikk rett inn hos en 4-åring, – og jeg trur på dette enda den dag i dag – snart 70 år etterpå. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: