Hans Mortensen-huset

Det var mange slike hus i Kåfjord. Enkel tømmerhus med kvistrom i fronten. De fleste av disse husene ble levert fra Nordreisa i begynnelsen av 1900-tallet. Huset av samme type som står i Skardalen ble levert i 1914-15. Hans Mortensen sitt hus er nok tidligere en det, iflg. følge Kjell Mathisen. Huset var en samlingsplass for hele bygda. Her ble de gode historiene fortalt. Her var det kortspill. Store kurong turneringer. Et åpent hjem der «Tillo Hanna» gikk rundt å serverte kaffe til alle døgnets tider. Under krigen ble kvist-rommet brukt som kontor av tyskerne.

Hans Mortensen ble skadet under sauleiting og døde senere av skadene.

Onkelungen Ravn Thorvaldsen forteller:

Kurong..(Couronne)..var et spill som fantes i mange hus før i tia..og som i mørke høst og vinterkveilla blei tadd fram..æ huske de to onklan mine hadde ett sånt og den blei gjort glatt med potetmel før kampan begynte..Gjerne var dem et heilt gjæng som deltok…men som ailt ainna som gjaldt spill i det huset så einte det ofte med surhet og krangel…ingen likte å tape..og dem som ikke tapte var mæstera i å tærge..og når dem i tillegg hadde smakt på «sorten» så kuinne det bli meire enn verbale krangla…da man blei større så fikk man delta og til slutt kjøpte gamlingen sjøl kurong…men det blei lite brukt..hjemme hos oss var det ikke borga for turneringe ala det man kuinne oppleve hos onklan mine…noen som huske???..og som hadde et sånt i hus??

Flott bilde av «Tillo Hanna» og Marie Olsen Slettvold. Bildets eier Edel Olsen
Lars var en kreativ kar som så løsning på det meste.
Anton Hansen

Anton var en trivelig kar. Hjelpsom og godt humør var han alltid. Da min tante Solveig ble enke etter en dramatisk ulykke ville alle hjelpe til. Anton var der daglig å saga ved, klyvde og bar inn. Men, jeg tror den godeste Anton hadde en baktanke med dette. Så da Harald Brannfjell begynte å besøke Solveig, ble det slutt med vedsaginga. Noen uker senere traff tante Solveig Anton på veien. Anton var litt på en «snurr», men han stoppet opp foran Solveig og sang: «Deg vil jeg aldri, aldri, aldri. aldri glemme, jeg kommer aldri, aldri mer å høgger ved…»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: