Det fantes mange slike hus i Kåfjord – enkle tømmerhus med et kvistrom i fronten. De fleste ble levert fra Nordreisa tidlig på 1900-tallet. Et lignende hus, som fortsatt står i Skardalen, ble levert i perioden 1914-1915. Hans Mortensens hus er trolig eldre enn dette, kanskje helt fra overgangen mellom 1800- og 1900-tallet, ifølge Kjell Mathisen. Huset fungerte som et samlingssted for hele bygda. Her ble gode historier delt, det ble spilt kort, og store kurongturneringer fant sted. Det var et åpent hjem hvor «Tillo Hanna» alltid hadde kaffe klar, uansett tid på døgnet. Under krigen brukte tyskerne kvist-rommet som kontor.
Onkelungen Ravn Thorvaldsen forteller:
Kurong..(Couronne)..var et spill som fantes i mange hus før i tia..og som i mørke høst og vinterkveilla blei tadd fram..æ huske de to onklan mine hadde ett sånt og den blei gjort glatt med potetmel før kampan begynte..Gjerne var dem et heilt gjæng som deltok…men som ailt ainna som gjaldt spill i det huset så einte det ofte med surhet og krangel…ingen likte å tape..og dem som ikke tapte var mæstera i å tærge..og når dem i tillegg hadde smakt på «sorten» så kuinne det bli meire enn verbale krangla…da man blei større så fikk man delta og til slutt kjøpte gamlingen sjøl kurong…men det blei lite brukt..hjemme hos oss var det ikke borga for turneringe ala det man kuinne oppleve hos onklan mine…noen som huske???..og som hadde et sånt i hus??
Anton var en trivelig og hjelpsom kar, alltid med et smil om munnen. Da min tante Solveig ble enke etter en tragisk ulykke, stilte alle opp for å hjelpe henne. Anton var der nesten daglig – han sagde ved, kløyvde og bar inn. Men jeg har en mistanke om at Anton kanskje hadde en skjult agenda. Da Harald Brannfjell begynte å besøke Solveig, tok det brått slutt på vedsagingen. Noen uker senere møtte tante Solveig Anton langs veien. Anton hadde tydeligvis fått seg en liten sving på flaska, men han stoppet opp foran henne og sang: «Deg vil jeg aldri, aldri, aldri, aldri glemme, jeg kommer aldri, aldri mer å høgger ved…»
Olderdalen, bygda vår 