– og en historie som ville ut. Hvorfor har ikke jeg en pappa? «Hallo, er det Svenning Kristiansen?»«Ja,» svarte han kort, nesten mistenksomt. «Var ikke vi i militæret sammen på Vatneleiren i ’67?»Det ble stille et sekund. Så, litt varmere:«Hei – er det du?» Jeg visste at jeg måtte komme raskt til poenget.«Jeg var uteFortsett å lese «En ukjent far»
Kategoriarkiv: Min side
Johan Aslak Logje
At samene kan være kort er dette et bevis på. Jeg spurte samen Johan Aslak om han kjente til en hendelse på Saravann under krigen. Svaret jeg fikk: Litt
Kvenparken 2024
«Trefotingen»
Min far Øyvind var en av mange dyktige jegere i bygda, Olderdalen. Jakt på rev, oter og småvilt var hans spesialitet. I den tiden han jaktet, var det fortsatt lov å bruke saks til fangst av rev, brutalt, men effektivt. Han fortalte at reven, om den først satte foten i saksa, ofte bet den avFortsett å lese ««Trefotingen»»
Øivind Wilhelm Soleng
Utenriksstasjonene, Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, AV/RA-S-6753/V/Va/L0008: Kjesäterkartoteket, flyktninger med registreringsnr. 15700-18547, 1940-1945, s. 1022 – Skanna arkiver – Arkivverket Nr. 16647
Svein Arild Soleng
Jeg mottok en hyggelig melding fra Olderdalen Jeger- og Fiskerforening som jeg gjerne vil dele med dere. Samtidig vil jeg igjen takke for alle de varme hilsenene jeg fikk i forbindelse med bursdagen min. «Svein Soleng trer ut av turgruppa etter å ha levert en makeløs innsats over en årrekke. Svein sitt arbeide er lagtFortsett å lese «Svein Arild Soleng»
Treriksrøysa
Der Norge,Sverige og Finland møtes. Her fra et besøk for noen år siden.
Baker wienerbrød på en feltøvelse.
1974 utenfor Bardufoss flyplass.
Svein Arild Soleng
Bildet er fra den tiden jeg bodde på hybel, antagelig rundt 1966. Det var en spennende periode i livet, full av nye erfaringer og frihet. Én ting er i hvert fall sikkert – hårsveisen satt som den skulle!
Magnus og Mia
De var våre to første barnebarn. Siden kom det tre til, og plutselig hadde vi en hel liten flokk. Mange gode minner, mye latter og kos. Nå er de voksne, studerer og farter rundt i hele verden som om det var helt normalt. Men heldigvis har de ikke glemt oss – de er flinke tilFortsett å lese «Magnus og Mia»
Olderdalen, bygda vår 