Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Gammel kirkestue
Slik ser kirkestua ut i dag ved Elverhøy kirke.
Meänkieli
Meänkieli, eller tornedalsfinsk, er det språket som utvikla seg i den delen av finskspråkleg Nordkalotten som vart att i Sverige etter at Finland vart ein del av Russland i 1809. Sjølve ordet meänkieli tyder ‘vårt språk’ (ordet for ‘vårt’ ville på finsk ha vore meidän), og det vart frå gammalt av brukt for å markere skilnaden mellom eige språk og språket i Finland. Frå og med slutten av 1980-talet vart denne nemningaFortsett å lese «Meänkieli»
Einar Niemi
Professor emeritus Einar Alfred Niemi fra Vadsø får utmerkelsen for sin innsats innen samisk og kvensk kultur. Klikk på lenken nedenfor, og deretter på «Ekko» 17. mars for å høre det interessante intervjuet med Niemi. https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202503/MDFP02004225#t=37s
Kvensk skomakerlærling vant verdens første skirenn.
Verdens første sivile skirenn ble arrangert i Tromsø i 1843. Det året samlet folk seg for å bivåne et historisk øyeblikk – verdens første skirenn for vanlige folk. Vinneren var en ung kvensk skomakerlærling fra Tromsø. Han overgikk alle konkurrentene, men navnet hans har dessverre gått tapt i historien. En ung kven, som trolig levdeFortsett å lese «Kvensk skomakerlærling vant verdens første skirenn.»
Vår kvenske tipp-oldemor Helene Maria Hansdatter
«Lavvontupa» på Storsletten. Bildet må være fra før 1920 for Sofie (kona) døde i 1920. Bak: Tjenestejenta Lovise Eliassen fra Normannvik. Fra venstre: Malvin sitter på fanget til Mathias Hans «Lille Mattis». Til høre for «Lille Mattis» sitter kona Sofie med Kristine på fanget. Nederst til venstre ser vi «Lena» eller Helene. Til høyre min bestemorFortsett å lese «Vår kvenske tipp-oldemor Helene Maria Hansdatter»
Kvenene i Lyngen
Kvenene (finnene) i Nord Norge, hadde alt på 1500-tallet begynt å slå seg ned som bønder i østlige Lappmarker dvs. helt frem til Lyngen, muligens begynte bosettingen tilbake til jernalderen. (500 f.Kr. til omtrent år 1050) skjedde ofte ved at mannlige finner ble gift med kvinner fra området, eller i disse områder. «Den store ofredens tid»Fortsett å lese «Kvenene i Lyngen»
Peter Servio landsforvises fra Sverige i 1662 etter dom i Umeå tingrett.
Julita bruk omkring 1650. Maleri av Allart van Everdingen, foto Nordiska Museet, förlag Södermanlands hembygds- och museiförbund. Den 20.november 1661 noterte Bergskollegiet at Petter Servio i 1652 skulle landsforvises for sin opptreden mot Johan Ditmar, men at dommen ble omgjort til att han skulle få være i Sverige om han oppførte seg forsettlig. Nå komFortsett å lese «Peter Servio landsforvises fra Sverige i 1662 etter dom i Umeå tingrett.»
Kvenen Seppala
Leonhard Seppala var kven, født i Skibotn og vokst opp på Skjervøy. Han blei kjent som en av verdens beste hundekjørere da han i 1925 var med å frakte livsviktig medisin til Nome i Alaska. Da var Togo hans lederhund. Blant hundekjørerne som frakta serumet i dårlig vær og sterk kulde, var også kvenen GunnarFortsett å lese «Kvenen Seppala»
Etnisitet
Illustrasjon Å bruke språk som et kriterium for å definere etnisitet er – etter vår vurdering, for usikkert. I et område som her i nord, der flere folkegrupper levde tett sammen, var språkkunnskapene svært gode. Prost Flokkmann i Nord-Troms prosti spurte en mann fra Kåfjord om hvordan det ble bestemt hvilket språk som skulle brukesFortsett å lese «Etnisitet»
Olderdalen, bygda vår 