Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700-Fortsett å lese «Samuli Paulaharju»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Mange kvener var rike.
Ifølge et håndskrift fra 1724 fantes det i Troms en fjord som blei kalt Lyngen. Her bodde 70 innbyggere som var overflyttet fra Sverige og kalte seg kvener. De var gode jordmenn og ganske rike. «De har ord for skiønne Landmænd, ved Jorder, foruden at de visse tidersøger Fieskerie til anseelig. fordeel. Disse Bøygde-Lapper iAlmindelighed,Fortsett å lese «Mange kvener var rike.»
Kveninnvandring
Ifølge folketellinga av 1801 besto Lyngens befolkning av 1728 personer, hvorav 48 familier og 257 personer var kvener. De fleste kvenene bodde da på vestsida av fjorden, fra Kvalvik til Årøybukta, men en del bodde også i området Hatten-Horsnes, og i Kåfjord. Ifølge Rathke hadde folkemengden i Lyngen prestegjeld tiltatt ved at «forarmede fjeldfinner (fjeldlapper)Fortsett å lese «Kveninnvandring»
„Designation over finnerydninger «
«Designation over finnerydninger» fra 1739 gir et inntrykk av hvor utbredt slike ekteskap mellom kvener og sjøsamer var i Nord-Troms. En femtedel av de mannlige kvenen hadde da bodd mer enn fem år på finnerydningene. Av dem som er oppgitt med opprinnelsessted, stammet over halvparten (56%) fra Sverige, som på denne tida også omfattetFinland, menFortsett å lese «„Designation over finnerydninger «»
Thomas von Westen
På sin første misjonsreise besøkte lederen av finnemisjonen, Thomas von Westen, Skjervøy den 8. august 1716. Han hadde sendt bud fra Alta om at han ønsket samene i Nord-Troms samlet på Skjervøy, men ingen kom. Om sommeren søkte nemlig verken nordmenn eller finner til kirka, fordi da var seifisket godt. De fisket på sabbaten (lørdag)Fortsett å lese «Thomas von Westen»
Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene
Den tidlige jernproduksjonen i de svenske lappmarkene bidro også med et betydelig tilskudd til handelen. «Kvenplog», ”kvengryter», «kvenøkser» eller «kvenlerret” finner man igjen i skifter hos avdøde lyngsværinger på 1700-tallet. Kvenene eller «opplandsfolket» hadde kanskje ikke laget alle disse produktene, men det var de som fikk produktene fram til markedene i Skibotn, Nordreisa og Bossekopp.Fortsett å lese «Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene»
Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?
Det er nevnt kvener (qvæn) i tiendpenningskatten fra 1520 og leidangskattelista av 1567 for Skjervøy tinglag som også omfattet Lyngen og Kåfjord. Tre av kvenene i 1723 bodde trolig alt i Lyngen-regionen før 1700. Det var kvenen Niels Nielsen på Bergnes i Sørfjord og brødrene Per og Hans Persen på Skibotn (tabell 11). De erFortsett å lese «Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?»
Kvenene fra Kvenland
Eldre forskning har man altså villet forklare kvener som personer som bodde i et landskapsområde rundt Bottenvika kalt Kvenland. Bruken av begrepet kven på ei folkegruppe har vært omdiskutert, fordi kven var et utgruppenavn gitt av andre enn kvenene selv, og ofte også brukt som et skjellsord på lik linje med finn og lapp omFortsett å lese «Kvenene fra Kvenland»
Ottar ca. år 890
«Kvænene bærer sine skip over land. De har meget små skip og som er meget lette» beretter Ottar ca.890 til den engelske kongen. Figur fra Olaus Magnus 1555. Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 225.
Boplasser/Stedsnavn
På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering avFortsett å lese «Boplasser/Stedsnavn»
Olderdalen, bygda vår 