Han ble født i Trondheim i 1866 og var sønn av megler Thorvald M. Moe og Christiane F. Strøm. Ole Christian tok medisinsk eksamen II i 1885 og del III i 1891. Før han kom til Lyngen var han distriktslege i Lenvik og fiskerilege i Svolvær. Den 15.juni 1901 ble han ved «kongelig konstituert» ansattFortsett å lese «Distriktslege Ole Christian Strøm Moe»
Kategoriarkiv: Historier
Der armoden har overlevd.
Aktuell nr. 29 – 1961 I Kåfjord i Nord Troms er gjennomsnittsinntekten pr. innbygger lavest i landet. Jacob Bakkevold, 53 år. Far til fire og er småbruker. Nå skal han reise på Finnmarksfiske med magesår – for å forsøke å jage armoden fra døra. Heldige er vi som ikke ble født med fattigdom. Som slappFortsett å lese «Der armoden har overlevd.»
M/S «Klara» T 11 KD
Henrik Albrigtsen, Olderdalen kjøpte båten «Klara» fra Saltdalen i 1921. Båten ligger vakkert fortøyd utenfor Olderdalen sentrum. Båten på 50 fot var utstyrt med en Alfa-motor som i 1930 ble skiftet ut med en ny type Bolinder-motor . I 1938 ble «Klara» ombygd ved Olsens båtverksted i Bakkeby. Båten «Klara» kom til å bety sværtFortsett å lese «M/S «Klara» T 11 KD»
Råd mot sjukdommer, tro og overtro
Det er i den etnologiske granskingen gjengitt en mengde formler som blei brukt av de såkalte «runere» for helbredelse av de sjuke, eller også å forårsake skade mot en annen man ikke var venner med. Vi gjengir ikke disse formlene. Ofte brukte man imidlertid materielle midler for å overvinne sjukdommer med. Mot tannpine blei såledesFortsett å lese «Råd mot sjukdommer, tro og overtro»
Skikker ved død og begravelser
Når en døde, la man en mynt på øyelokket for å holde det igjen. Det blei kalt «riming». Penger som blei lagt slik, lot man følge med i graven. Noen brukte dog slike penger til å helbrede med. Helst skulle en ikke unødig røre et lik. Ville en se på et lik, skulle man førstFortsett å lese «Skikker ved død og begravelser»
Litt om barn.
Det har vært, og er vel tildels ennå en utbredt skikk å døpe. barna hjemme. Det har vært hevdet å henge sammen med religiøse omsyn. Slike hjemmedåp blei særlig utført av personlig kristne, men også av andre rettskafne menn. Kvinner utførte hjemmedåp sjelden, og bare i nødsfall, er det hevdet. Det har vært læstadianere somFortsett å lese «Litt om barn.»
Julefeiring i gamle dager
Juletre blei brukt på enkelte gårder tilbake til 1895, men det var også stor motstand mot juletreet, spesielt i enkelte kretser. Tidligere kjente en ikke til nåtidens julenisser. Den «gamle» nissen (tufte) var en vanskelig herre som en måtte holde seg til venns med, da han ofte hevnet seg. Han var noe for seg sjølFortsett å lese «Julefeiring i gamle dager»
Vatnbæring på gårdene.
Til vanlig var det ikke innlagt vatn hos de brede lag av folket, og lenge heller ikke hos de bedre situerte. Det blei båret fra elver eller utgravde brønner, først i treboller eller kjørler og seinere i zinkbøtter, to slike med et vasstre, også kalt øk, over skuldrene og tvers over nakken. Ved transport avFortsett å lese «Vatnbæring på gårdene.»
Stamping av vadmel.
Vadmel blei på gårdene til vanlig stampet i botnløs tønne, ved at to personer tråkket vadmelet fra hver sin ende. Etterpå blei tøyet rullet på mangletre for å få det glatt. Strikkete ting blei «tova» ved å helle over eller legge den i varmt vatn og så gni den vel og lenge. Deg var særligFortsett å lese «Stamping av vadmel.»
Saltbrenning
Det har i sin tid vært drevet saltbrenning i Djupvik, Hammervik og Nordmannvik og muligens også andre steder. Å brenne salt ville si å koke sjøvatn så det fordampet og saltet blei igjen. Man fylte sjøvatn i store gryter som tok 2-3 tønner, det var vel gjerne fjøsgryter som en kokte døyve i. Så hugdeFortsett å lese «Saltbrenning»
Olderdalen, bygda vår 