Alf Albrigtsen

Innspill til Kåfjord Kvenforening

Utkast til del uttalelse til rapporten fra Sannhets – og forsoningskommisjonen med hovedvekt på den kvenske minoritet.

  1. Innledning, utgangspunkt og bakgrunn

Undertegnede vil innledningsvis berømme det arbeidet som er gjort for å markere, profilere og synliggjøre den kvenske minoriteten gjennom Norsk Kveners Forbund og flere   lokale/regionale foreninger – spesielt i den nordlige landsdel – som Kåfjord Kvenforening. I denne sammenheng har både kommunen og ikke minst lokale ildsjeler initiert, vært pådrivere og gjennomført tiltak innenfor en rekke områder som omfattes av den kvenske kulturarven (både materielle og immaterielle). I innspillet fra Kåfjord Kvenforening vil det kanskje være naturlig å ha fokus på

  • det gode arbeidet som er gjort over tid i kommunen og til
  • utfordringer knyttet til nasjonal status og legitimitet

Det bør kanskje vurderes om dette bør redigeres i et samlet innspills notat fra foreningen.

Da rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen er initiert av Stortinget, har jeg strategisk valgt å vinkle innspillet/uttalelsen ut fra et nasjonal-/sentralpolitisk utgangspunkt. Rapporten er nå avgitt til Stortinget og oversendt til Kontroll – og konstitusjonskomiteen for videre behandling. I arbeidet vil komiteen involvere de berørte gruppene og relevante komiteer. Slik jeg oppfatter prosessen vil føringer i og merknader til rapporten bl.a. fra Norsk Kveners Forbund danne grunnlag for konkret oppfølging av saken, inklusiv bl.a. offentlige virkemidler – økonomisk/juridiske.

Ellers vil jeg nevne at jeg ble født jan. 1942 på et småbruk i Bergan 4,5 km nord for Olderdalen, men har ikke bodd der fast fra jeg var ca. 15 år. Min far født 1898 – d 1983 hadde kvensk slekts aner (stamfar Gustav Bucht gravlagt i Øvre Torneö). Min mor født 1911- d 1996 hadde sjøsamiske aner på sin morside. Under oppveksten gikk dagligtale i familien både på norsk, finsk/kvensk og samisk, spesielt når det kom besøkende. Vi barn lærte aldri hverken finsk eller samisk. Jeg har for øvrig i hele min yrkesaktive periode arbeidet innenfor marin sektor – som fisker, i industrien, forvaltning (fiskeri/oppdrett) og næringsrettet forskning. Etter at jeg ble pensjonist nov 2009 arbeidet jeg til 2016/-17 i delstillinger med utvikling av nytt Kultur og Kompetansesenter (inklusiv ny Frøya videre gående skole), nytt Blått kompetansesenter BKS AS, styreverv i bedrifter og kulturinstitusjoner, m.m.

  • Valg av fokus i 1ste fase og vektlegging av uttalelsen

Den kvenske innvandring og bosetting har en lang historie i Norge, antakelig allerede fra Ottars tid (år 800/900). Opp gjennom nasjonens/nordområdenes historiske utvikling – både de lange, mellom lange og kortere historiske linjer – vil jeg anta at kvener har spilt en viktig rolle. I dette tidsbilde vil jeg også anta at det foreligger noen krysningspunkter og milepeler mellom bl.a. kvensk – og samisk (sjøsamisk/reindrift samer) befolkning.

Selv om det over flere år er satt i verk flere viktige materielle og immaterielle tiltak (i stor grad av frivillige foreninger og organisasjoner, private sponsorer og ildsjeler gjennom betydelig dugnadsinnsats), mangler fortsatt kvensk befolkning en nasjonal status og legitimitet for å styrke og utvikle den samlede kvenske kulturarv. Når Stortinget etter hvert skal behandle kommisjonens rapport og ulike høringsinnspill, vil jeg anta at de står overfor en stor og utfordrende prosess relatert til utfordringer innenfor de ulike etniske minoriteter som er omtalt i kommisjonens rapport. Målet bør imidlertid være å oppnå en nasjonal status og en forutsigbar årlig statlig grunn-/basisbevilgning. I denne viktige utviklingsfasen bør Forbundet og deres lokale foreninger være en kraftfull initiativtaker, katalysator, oppfølger og pådriver både i forhold til nasjonal -, distrikts -, forsknings- og næringspolitikk.

Jeg tror derfor at innspillet fra Kåfjord Kvenforening til Norsk Kveners Forbund – i tillegg til foreløpig status, framtidige planer og behov i kommunen – bør i denne fase av prosessen også omfatte forslag til føringer i sammenheng med nasjonalpolitisk oppfølging. Her tenker jeg på at innspill/uttalelse

  1. bør spisses og begrunnes om mulig å kunne oppnå nødvendig nasjonal status og legitimitet og
  2. at en får synliggjort hva det kvenske innvandring opp gjennom historien har betydd for utvikling av nasjonen og spesielt for nordområdene og
  3. i denne sammenheng tenker jeg på hva kvenene spesielt tilførte regionen/nasjonen -som gjorde en forskjell – i form av kunnskap, innovasjon, nyskapning og innvirkning på den kulturen og samfunnsutvikling de kom til.

Jeg er kjent med at det foreligger betydelig skriftlig materiale om kvener som bøker, artikler, tidsskrifter, m.m., men jeg kjenner ikke til at det er foretatt noe analyse relatert til foran nevnte punkter. Etter min vurdering og utfra tidligere erfaring fra slike myndighetsstyrte prosesser, tror jeg en analyse og begrunnelse vil være positivt for kvener i sammenheng med fremtidig oppfølging, operasjonalisering og materialisering av kommisjonens arbeid, inklusiv målet om oppnåelse av nødvendig status og legitimitet.

  • Analyse 1ste fase – innhold, opplegg og organisering.

Arbeidet med en i første omgang enkel foranalyse/kartlegging bør gjennomføres av en kompetent person(-er)/student som har kunnskap om og eller som lett kan tilegne seg kunnskap om kvensk innvandring og kultur. Det bør opprettes samarbeid med spissfaglige personer (også på universitets nivå) i Norge, Sverige og Finland og andre aktuelle ressurspersoner i bl.a. Troms og Finnmark.

Følgende aktuelle områder relatert til pkt. 2 (i, ii, iii) som kan være aktuelt i foreslått analyse/kartlegging kan være bl.a.:

  • Arkitektur og byggetradisjoner
  • Båtbygging, modeller og tradisjoner – ferskvann/sjø
  • Mattradisjoner – sjø/land – kosthold og klesskikk – foredling, bevaring, m.m.
  • Land- og skogbruk – landbruksbygg, redskaper, maskineri, dyrkningsmetoder, foredling av bl.a. ulike korn typer (eks. bruk av kvernstein), m.m. Kvener var også kjent som dyktige i bl.a. jordbruk.
  • Marin sektor – Fiskeri – ressurser, fartøy, redskaper, produksjon, foredling, avledet virksomhet, mv. Hadde kvener en rolle i bl.a. fangst, produksjon og eksport av tørrfisk?
  • Kunst og håndverk
  • Helse og hygiene – medisin (erfarings- og forskningsbasert), «Kjerring råd», badstu- tradisjoner, mv.
  • Energi og utslipp
  • Religion – eventuelt positive og negative strømninger.
  • Sikkerhetspolitisk nasjonalt i et geopolitisk perspektiv – kort om milepeler i fortid, nåtid og perspektiver i framtid.
  • Samfunns- og kunnskapsbygging – samarbeid og samhandling.
  • Hadde kvener noen rolle under Pomor perioden (salg/bytte handel) fra år 1600/1700 til ca. 1918/1919.
  • Andre områder som omfatter viktig kunnskapsoverføring av den materielle og immaterielle kvenske kulturarv.

Dette arbeidet bør kunne gjennomføres innenfor en rimelig kort tid og med overkommelig kostnadsramme. Målet bør være at analysen/kartleggingen foreligger i god tid før sluttbehandling i Stortinget etter behandling i aktuelle stortingskomiteer. Arbeidet vil kunne ha betydning – ikke bare i forhold til nasjonal status – men også i forhold til fokus og prioritering i de årlige budsjettprosesser. 

  • Viktige elementer i den framtidige utvikling av Kvensk Kulturarv

Jeg vil tro at den operative utvikling av kvensk kulturarv vil måtte skje i kobling mellom natur, kultur, samfunnsutvikling og verdiskapning. Verdiskapningen vil omfatte både den smale (direkte relatert til virksomheter/bedrifter) og den brede (i tillegg relatert til historie, kultur, sosiale forhold og miljø). I dette ligger også at bl.a. bedrifter og virksomheter tar nødvendig samfunnsansvar i utvikling av den materielle og immaterielle kulturarven i regionen.

I framtidig arbeid med utvikling av kvensk kulturarv vil utfordringer, muligheter og evne/vilje til samarbeid og samhandling først og fremst være knyttet til:

  • Forsknings-, utdannings- og utviklingstiltak (FoU) som omfatter tiltak for løsning av samfunns -, forvaltnings – og ulike verdikjederelaterte problemstillinger.
  • Offentlige rammebetingelser/virkemidler – juridiske (lover, forskrifter, mv) og økonomiske (statlige, regionale, kommunale) og ulike halvoffentlige virkemidler.
  • Nærings – og bedriftsutvikling – tiltak av felles karakter og tiltak for enkeltaktører.

Tiltak og føringer innenfor og mellom disse hovedpilarene må henge sammen. Kvener med sin lange historie er et godt eksempel på utvikling av kunnskap fra erfaringsbasert til gradvis mer forskningsbasert.

Ved oppfølging av Sannhets – og forsoningskommisjonens rapport for framtidig utvikling av kvensk kulturarv kan det kanskje være fornuftig å ta utgangspunkt i forannevnte hovedpilarer, gjerne i samarbeid og samhandling med relevante aktører og institusjoner i Sverige og Finland.

Styrking av den kvenske kulturarv vil også – gjennom en systematisk og målrettet satsning – kunne bidra positivt til generell utvikling og styrking av den nordlige landsdel.

Trondheim, 3. des. 2023

Alf Albrigtsen

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Legger ut avsnittet en offerhistorie fra Aslak Syses særuttalelse på side 663 i kommisjonens rapport. Hele rapporten ligger som en lenke nederst i innlegget.

Vedlegg 1 – Særuttalelse fra Aslak Syse

Jeg vil gjennom denne særuttalelsen påpeke enkelte svakheter ved kommisjonens granskingsrapport, som er et sluttprodukt etter nær fem års arbeid. Tidsrammen som har stått til disposisjon, burde gjort det mulig med en rapport basert på konsensus. I denne uttalelsen vil jeg peke på grunner til at dette ikke har vært mulig, og hvorfor jeg har sett det nødvendig med en særuttalelse.

Først vil jeg like fullt understreke at det er kommet mye positivt ut av kommisjonens arbeid, i rapporten, under de mange møtene med ulike miljøer rundt om i landet og i form av mer enn 760 personlige historier om fornorskingspolitikk og fornorsking og om virkninger av politikken og prosessene. Det er et særlig gode at dette materialet er blitt forsvarlig tatt vare på for ettertiden. Et spennende kunstprosjekt om fornorsking og fornorskingspolitikk er også et positivt resultat av arbeidet.

Min særuttalelse knytter seg til selve rapporten og arbeidet med den. Arbeidsmåten har i seg selv bidratt til sterk tidsnød på slutten av arbeidet og derved manglende konsensus. Videre har ikke kommisjonen i arbeidet med rapporten klart å trekke et tilstrekkelig skille mellom målrettet fornorskingspolitikk på den ene siden og fornorskingsprosesser i samfunnet på den andre siden. Dette har skapt problemer for årsaksforklaringer av fornorskingen. I tillegg er det stadig framlagt nye forslag til tiltak, og dette har skjedd helt inntil de siste møtene i kommisjonen, og derved uten en tilstrekkelig mulighet for drøfting av foreslåtte tiltak og mulige konsekvenser av disse.

En offerhistorie?

Jeg har flere ganger reist spørsmålet om hvilket hovedbudskap rapporten vil gi. Utkastet til rapport som forelå på de siste møtene i kommisjonen, før sluttredigering og trykking, viser etter mitt syn at «den store fortellingen» i rapporten er en offerhistorie, i det alt vesentlige om samiskrelaterte forhold. Det avspeiler seg gjennom en gjentatt fortelling om undertrykking av samene under en norsk ekspansjon i Sápmi. Den dominerende fortellingen om internatene og internatlivet dokumenterer urett især overfor samiske barn. En tredje fortelling er om den samiske reindriften og hvordan den vedvarende er blitt utsatt for diskriminering og press, også bevisste overgrep, både fra myndighetene og den fastboende befolkningen. Bruken av personlige historier har styrket dette perspektivet, uten at det i utvalget av slike historier er tatt høyde for kildekritiske refleksjoner. Det er viktig å få fram alle disse tre fortellingene i rapporten. Jeg er imidlertid ikke enig i en framstilling hvor en ensidig offerrolle kan synes å bli hele historien.

Denne ensidige offerrollen er altså tildelt samene som har opplevd ikke liten suksess politisk og samfunnsmessig, især de siste 30–40 år. Her kan nevnes både Fosen-dommen og Utmarksdomstolens avgjørelse om at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen. Selv om rapporten har mange eksempler på samisk organisering og oppnådde resultater gjennom en aktive etnopolitikk, blir også dette perspektivet underkommunisert i rapporten. 

Denne sterke fokuseringen på det samiske perspektivet har samtidig ført til at skogfinnenes og kvenenes skjebne er kommet mer i bakgrunnen. Heller ikke faktiske og rettslige forhold som skoltesamene har spilt inn til kommisjonen, er blitt tilstrekkelig vurdert.

Det finnes gode grunner til at samiske temaer får en bred plass i rapporten, som statusen som urfolk, den langvarige tilstedeværelsen i flere regioner av landet, de mange konfliktene i forsvar av reindriften som samisk kultur, den store oppmerksomheten over lang tid i forskning, litteratur og kunst, og ikke minst fordi samene har oppnådd mye gjennom sin egen aktive og målrettede politikk. 

Samtidig er skjevheten blitt vel påfallende i rapporten. Eksempler på kapitler nærmest bare om samiske forhold, er kapitlene 20 «Reindriftens vilkår», 21 «Sjøsamisk fiske og fiskeripolitikk», 22 «Laksefisket i Tanavassdraget og samisk kultur» og 23 «Utmarksressursene». Disse utgjør nesten en tredel av den samlede tekstmengden i rapporten. I disse kapitlene er også skillet mellom det rettsdogmatiske og det rettspolitiske tidvis blitt utvisket samtidig som skillet mellom fornorskingspolitikk og fornorsking er nærmest utvisket.

Hele rapporten:

Klikk for å få tilgang til rapport-til-stortinget-fra-sannhets–og-forsoningskommisjonen.pdf