Vi kaller den for Lille-elva inntil vi finner navn på denne. Elva renner mellom Molund og Einar Olsen. Molund gård brukte elva til kjøling av melk og andre ting. Elva leverte vann til et privat vannanlegg. I perioder benyttet veivesenet seg av det samme vann-anlegget til å redusere støvplagene fra sandtaket.
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Nommedalselva
Nommedalselva har vært svart viktig for menneskene i området. En sikker vannkilde, spesielt i vinterhalvåret, når andre vannkilder i nærheten sviktet. Eller i nyere dato når frosne vannrør tvang folk til å benytte seg av elva. I sommerhalvåret brukte familier elva til å vaske klær og skylle tøy. Kåfjord kommune har brukt Nommedalselva som vannkilde,Fortsett å lese «Nommedalselva»
Olderdalens første fergekai.
Fra en proposisjon i Stortinget fra 1939 ser vi at det blir bevilget 200 000 kroner til fergeforbindelsen mellom Lyngseidet og Olderdalen. Den 30. juni 1940 blir arbeidet påbegynt av russiske krigsfanger som ble fraktet til og fra fangeleiren i Djupvik. Kaia sto ferdig i løpet av krigen. Litt usikker, men 42/43. Guttene fra denFortsett å lese «Olderdalens første fergekai.»
Lávžá
Lávžá= betyr klegg. Kanskje det var mye klegg i området. Fra gammelt av var strekninga ansett som et område der det skjedde uforklarlige ting. Spøkelser og skrømt i forskjellige varianter.
Russebakken
Handelen på Nordkalotten mellom nordmenn og russere, især drevet i Finnmark og Troms av russiske kjøpmenn fra Kvitsjøen, har satt sine spor. Flere stedsnavn lever fortsatt. Vi har Russebakken og Russeelva på Kåfjordbergan. Vi har Russevika og flere andre navn. Grieg skriver: Da pomorhandelen sluttet etter den russiske revolusjon, var det en ulykke for sjøsamene.
Liene i Olderdalen
Alle liene i dalen hadde sine navn. 1) Røyskattlia (Kerpi-Padda) – 2) Kirkelia – 3) Spurvelia – 4) Melkelia – 5) Kellimielli – 6) Aspelia – 7) Kalvelia (Galberiidi) – 8) Jokɲaluohkká – 9) Sehkariidi (Sekkelia). I flere av liene er det fortsatt godt med blåbær og tyttebær. Nederst i Kirkelia ligger Kirkestein som muligensFortsett å lese «Liene i Olderdalen»
Kåfjordbergan
Den svenske forfatteren Hans Lidman sa engang: Fra dette stedet er Lyngsalpene på sitt fineste. Vi er veldig enig med Lidman. Jeg har personlig foreslått stedet som en del av Nasjonal Turistvei. En perle på guds jord.
Risfjellet
Navnet Risfjell, Rismåltind, Rismålhaugen osv. finner vi flere plasser i kommunen og landet forøvrig. Fra gammelt av var døgnet delt inn i seks mål eller tid. Midnatt 0000-0400 / Rismål 0400 – 0800 / Turmål 0800 – 1200 / Middag 1200 – 1600 / Noen 1600 – 2000 / Nattmål 2000 – 2400. Navnet RisFortsett å lese «Risfjellet»
Samiske bosetninger i Vinterdalen
På Dalbakken kan ennå ses spor etter gammel sjøsamisk bosetning. De eldste tuftene kan stamme fra en gammel sjøsamiske tradisjon da de flyttet etter resursene og hadde gjerne en sommer og et vintersete. Kanskje navnet Vinterdalen eller Dalvesvággi kommer fra den tiden. På 1800 tallet var det svenske og finske reindriftssamer som brukte dalen. Juuso-Fortsett å lese «Samiske bosetninger i Vinterdalen»
Helvetesdalen/Helvehavággi/ Helvetinvankka/Doantávággi/ Gáđahusavággi/Svartdalen
To steder i Olderdalen heter Helvetesdalen (Helvehavággi) eller Djeveldalen (Doantávággi) Den andre ligger ved Olderdalsvannet. Doantávággi brukes mest om dalen ved Olderdalsvannet. Doantá=djevel,pokker. Altså Djeveldalen. Mens dalen ved Kåfjordbergan brukes mest Helvetesdalen, evt. Svartdalen. Jeg har også sett brukt det samiske navnet Gaƌahusavággi. I ordbøker finner jeg Gáđohus=fortapelse. I tillegg har vi det kvenske navnetFortsett å lese «Helvetesdalen/Helvehavággi/ Helvetinvankka/Doantávággi/ Gáđahusavággi/Svartdalen»
Olderdalen, bygda vår 