Forfatterarkiver:Svein Arild Soleng

At Barslet-nesset er et spennende område vet vi. Området ble ikke mindre spennende etter at det ble funnet en tysk sølvmynt fra 1370. Funnet ble gjort i 2018. Tromsø Museum premierte dette som årets funn. Tanja Larsen ved UiT Norges arktiske universitet skriver i en mail til meg: « Mynten er et løsfunn så viFortsett å lese «Tysk sølvmynt fra 1370.»

«Det lille FinneCapellet i Løngenfjord» ble bygd i 1722. Det sto på Barslett i 72 år og fungerte som kirke og skolestue for samisktalende barn. I 1794/96 ble bygget flyttet til Lyngseidet. Der fungerte kapellet som skolestue. Etter en tid fikk  Lyngseidet ny skolestue og kapellet fra Olderdalen ble kjøpt av Giæver og benyttet somFortsett å lese «Finnekapellet»

«Finnekirkegården» på Barslett er Kåfjords første kirkegård. Enkelte historikere hevder at Sandeng kirkegård i Manndalen er den første, men det ber feil.. Skissen under viser hvor  misjonskapellet sto og hvor «finnekirkegården» lå. Da veien (nå E6) mellom Olderdalen og   Birtavarre ble bygd, like etter krigen, ble det avdekket 9/14 trekister. Gravene fortsetter nedover mot sjøenFortsett å lese «Finnekirkegården/ Sommarnes»

Doarrun=slåss, strid. kanskje Stridselva. Mellom elvene Lallasjohka og Doarrun-johka ligger et tufteområde med hele 16 gammetufter. Gammetuftene er tidfestet til middelalderen (år 1300-1500). Opprinnelig var det flere tufter, men mange ble ødelagt da campingplassen ble anlagt. Det ligger et stort myrområde like bak tuftene som forteller at tilgangen til byggemateriale var godt. Fra boplassene haddeFortsett å lese «Gammetufter ved Doarrun-johka,Toronjoki,Dorunelva.»

Monsen-huset og bua på Ysteby ble bygd omkring 1880. Her bodde bl. annet Mari og Mons Pedersen med sine 9 barn. Menneskene er borte, men huset står der. Det har vært gjort flere forsøk på å berge huset, men det har blitt for puslete. En befaring i sommer viste et hus i forfall. Et trist syn.

På Eirat (bakke under fjell) ligger Navnestein. Allerede på 1920-tallet begynte de første å risse inn initialer og navnet sitt i steinen. Hvorfor akkurat denne steinen?, har mange spurt. Det kan jeg ikke svare på… Men vi vet at barn og unge, men også voksne, har risset inn navnet sitt i mange år.  Med hammerFortsett å lese «Navnestein / Nammagædge»

I 1930 ble Kåfjord egen kommune. Etter mange år som en del av Stor-Lyngen. Kåfjord kom  dårlig ut av skilsmisse-oppgjøret med Lyngen. I tillegg var arbeidsledigheta svært høy. Fiske var dårlig og en kan trykt si at de harde 30-åra rammet den nye kommunen svært hardt. Søknader om hjelp fra sosialdepartementet var det mange av.Fortsett å lese «Rydningsveier/Nygaardsvold-veier»

Myra er levested for mange planter og dyr. Myra er karbonlager og flomdemper. Melenmyra er svært viktig for klimaet, for arts–og naturmangfoldet. Melenmyra er tilholdssted for fugler og dyr. Kulturmiljøer og landskapet av denne typen er viktige fellesgoder for lokalsamfunnet. God forvaltning krever imidlertid kunnskap og oversikt. På Melenmyra er det blitt tatt ut torvFortsett å lese «Melenmyra»

Kløvenstein var i utgangspunkt en 3-4 ganger så stor stein. Etter krigen ble steinen sprengt opp for å skaffe gode barduner og fundamenter til brakkerigger som ble satt opp i bygda. Steinen fikk etter den tid navnet Kløvenstein. Kløvenstein er blitt et landemerke og et referansepunkt i naturen Behovet for hus etter krigen var stor.Fortsett å lese «Kløvenstein»

Slettveien er en 200 år gammel kultur-møteplass i naturen. Slike festplasser var det mange av i Olderdalen. «Melen» (der hvor kirke står) var en annen. Her møttes bygdefolket til fest og dans på varme sommerkvelder . På godværsdager var det alltid noen som gikk opp tidlig på kvelden og tente et stort bål. Røyken fraFortsett å lese «Slettveien/Jalges bálggis»