På bildet ser vi «Josse-Ellen» med stokk. Hun har fått besøk av familie fra Karesuando – slekta fra traktene hun en gang forlot.
Det finnes en dramatisk historie om Ellen og flukten hennes fra Karesuando til Olderdalen. De nøyaktige detaljene kjenner jeg ikke, men det fortelles at da hun passerte grensen ved Kilpisjärvi, la hun igjen samekofta. Samtidig skal hun ha avlagt et løfte ved Guds hånd om at hun aldri skulle vende tilbake.
Ellen tilhørte Wasara-slekten, en stor samisk slekt med røtter i Karesuando-området. Wasara-slekten har også gamle forbindelser til Olderdalen. Kanskje var det nettopp disse familiebåndene som gjorde at veien hennes gikk hit.
I Olderdalen giftet Ellen seg med Hans Johansen, kjent i bygda som «Jossa Hans». Sammen fikk de åtte barn, men ett av barna døde i ung alder. «Jossa Hans» ble siden kjent som kirketjener og skolens vaktmester.
Ellen beskrives som en sterk, modig og godhjertet kvinne, med et stort hjerte. Hun hadde samisk som morsmål og bar med seg en historie og en kultur som vi fortsatt vet altfor lite om.
To av barna deres lever fortsatt: Mikal, som bor i Ørsta, og Ingvald, som bor i Umeå.
Historien om Ellen er også historien om et menneske som brøt opp fra hjemtraktene sine og startet et nytt liv i Olderdalen. Fortellingen om kofta hun la igjen ved grensen, står som et sterkt og tankevekkende minne. Den fortjener å bli tatt vare på.
Mikal på besøk i Olderdalen for mange år siden. Bildet er tatt på Kåfjord-Bergan. Bildene tilhører Elin Pedersen.
