«Elskede Maria»

De hadde funnet hverandre veldig tidlig. Allerede i 7. klasse ble de kjærester. De var så forelsket som to mennesker kan bli, en slik ungdomskjærlighet som fyller hele verden og får alt annet til å virke uviktig.

Årene gikk, men følelsene forandret seg ikke. De vokste sammen, delte små og store øyeblikk og begynte å se for seg en framtid sammen.

Så kom dagen da han skulle reise i militæret.

Plutselig ble avstanden en virkelighet de ikke klarte å forestille seg. De siste dagene før avreisen var både vakre og vonde. De ville nyte hvert eneste minutt sammen, men samtidig lå vissheten der, snart skulle de være langt fra hverandre.

Den siste natten før han dro, klarte de ikke å sove. De satt oppe hele natten og snakket. De snakket om kjærligheten, om savnet som ventet, om håpene og drømmene de hadde for framtiden. De prøvde å holde fast i tiden, som om noen ekstra ord kunne gjøre avskjeden litt lettere.

På bordet lå en femkroneseddel, som tilhørte Maria. Uten helt å vite hvorfor, skrev han «Elskede Maria» på seddelen. Det var en liten handling i øyeblikket – kanskje bare et minne, kanskje et symbol på at noe av ham skulle bli igjen hos henne.

Så kom avreisedagen.

De måtte ta farvel. Det var tungt. Men de lovet hverandre at kjærligheten skulle holde, og de begynte snart å skrive brev til hverandre. Hver hilsen ble en liten bit av nærheten de savnet.

Han havnet på en rekruttskole utenfor Oslo. Etter noen uker kom endelig den første permisjonen. Han skulle til Oslo sammen med flere av de andre rekruttene. For unge soldater langt hjemmefra var det stort å komme seg litt ut og oppleve byen.

De gikk inn på en pub og bestilte hver sin halvliter. Han betalte med en 50-lapp og fikk penger igjen, så falt blikket på en av sedlene, en femkroneseddel.

Han snudde den flere ganger. Det sto noe der:

«Elskede Maria»

Han ble helt stille.

Det var umulig. Det kunne ikke stemme. Men skriften var hans egen. Det var den samme femkroneseddelen han hadde hatt i hånden den siste natten hjemme, den han hadde skrevet på før han reiste.

Hvordan kunne den skje? Bare tre uker senere, havnet seddelen i handa hans igjen – som vekslepenger på en pub i Oslo, nesten 200 mil fra hjemstedet.

Ingen kunne forklare det.

Var det tilfeldigheter? Et merkelig sammentreff? Eller var det noe mer – en liten påminnelse om at kjærligheten deres var sterkere enn avstanden mellom dem?

Da han senere fortalte Maria om det som hadde skjedd, måtte de begge bare undre seg. For noen ganger skjer det ting i livet som ikke lar seg forklare med logikk alene.

Femkroningen ble et symbol på kjærligheten deres. En liten seddel som hadde reist sin egen vei gjennom landet, men som fant tilbake akkurat dit den skulle – til ham som hadde skrevet ordene og til jenta som betydde alt.

At ekte kjærlighet finner veier vi mennesker ikke alltid forstår.

De giftet seg i 1965 og fikk fem barn. Kona døde for noen år siden. Nå er jeg gammel, sa han. Jeg måtte bare fortelle deg denne historien.