Slektsforskning

Legger ved noen tips om slektsforskning. Hentet fra Anders Mathisens presentasjon fra et møte i Kåfjord Kvenforening for noen år siden. Eksemplene er hentet fra våre forfedre.

Bilde 1

Bilde 2

Svein Soleng kontaktet meg for noen år siden og lurte på om jeg kunne finne ut mer om får felles forfar Mathias Hans Mathiassen, også kalt Lille-Mattis.

Jeg tenkte som Pippi, det har jeg aldri gjort så det får jeg sikker til, det her var såpass morsomt at jeg jobbet med både fars og mors slekta min og har funnet ca. 160 stykker av opphavet mitt.

Jeg ber dere legge merke til noen navn i det treet her.

Pehr Mattson Tarkiainen og Sofia Persdotter Antilla, dem skal vi jobbe litt med utover i presentasjonen.

Jeg ber dere også legge merke til Petter Larsson Servio som vi skal studere litt på opphavet til.

Bilde 3

Arkivverket sitter på et enormt materiale. Noe av dette, det mest populære legger de ut på Digitalarkivet.

Det er viktig å være kritisk og sørge for flere kilder før vi er sikre på at noe er rett.

Hvis dere skal huske ett nettsted etter i dag så er det digitalarkivet. Det som er så bra med digitalarkivet er

1.Det er søkbart på navn, datoer, gårdsnavn og så videre

2.Originaldokumentene er tilgjengelige som bilder

Bilde 4

Det beste tipset er å starte på Digitalarkivet. Her er en rekke kilder gjort klare for oss å søke i.

Her er det viktig å holde tunga rett i munnen. Veldig fort gjort å havne på villspor.

Bilde 5

Skrevet inn som Mathias Hanssen, Far Mathias Pedersen, Mor Helene Marie Hansdatter, Faddere, Isak Salamonsen, Peder Pedersen, Josef Jensen, Refine Hedlund, Anne Kathrine Pedersdatter.

Hjemmedøpt av Regine Hedlund, Vitner; Martha Kathrine Hansdatter, Ovidie Fredrikke Hansdatter.

Interessant nok finner vi Mathias som Mathias Hansen også i folketellingen av 1865

Ta vare på disse utklippene, noter hvor dere har funnet dem, sidetall og gjerne også plassering på siden. Det er garantert at dere på ett eller annet tidspunkt kommer tilbake til originaldokumentet.

Dette er ganske enkelt å lese, det finnes innføringer som er tilnærmet umulig å forstå.

Bilde 6

Vi må ha et verktøy å skrive ned og sette informasjonen i system.

Det finnes en mange varianter der ute, noen er gratis, noen koster penger. Her er det litt smak og behag og ambisjonsnivå som avgjør.

2 ting dere bør huske på

1.Det er veldig fint om verktøyet er koblet til andre slektstrær og databaser på internett

2.Backup er ingen dum ting, kjedelig om hele arbeidet blir tatt av en kaffekopp på villspor

3.På internett kan dere dele funnene deres, det er verdifullt for andre

Jeg bruker myheritage, denne er veldig enkel i bruk. I tillegg er den koblet opp mot en rekke andre databaser på internett.

Jeg har rundt 160 personer i mitt slektstre.

Bilde 7

Bilde 8

Ida og Erik er mine olderforeldre, på min mors morside.

Ida Elise Andersdatter blir født ved Vannet i Manndalen i 1889, hun døpes 30. Juni 1889.

Erik Eriksen blir født ved Mellomgård i Manndalen i 1883 og døpes 12. september 1883.

Ida og Erik gifter seg i 1911.

Bildene ligger på internett, disse er funnet på my heritage.

Bilde 9

Bilde 10

Når Svein ringte var det forholdsvis enkelt å finne alt annet enn hvor foreldrene til Mathias Pedersen kom fra.

Bilde 11

Bilde 12

Bilde 13

I 1817 finner vi at den da 24 år gamle Pehr har rukket å bli satt i gapestokken. Hva han hadde gjort vet vi ikke enda, men det skal være mulig å finne ut av.

Bilde 14

Bilde 15

Bilde 16

Bilde 17

Bilde 18

I en bok utgitt

Bilde 19

Dette må være 6. søndag etter trefoldighet, trefoldighet er første søndag etter pinse. Som i 1784 er 18. Juli.

For de av dere som ønsker en utfordring, vær så god. Denne kan være beskrevet fra tinget eller andre kilder.

Bilde 20

Pierre Servaise,  er min 8. Tipp olderfar.

Pierre Servaise ble født ca. 1600. Han ble født i den vallonske regionen i sør Belgia evt. Frankrike. Han flyttet til Sverige og kommer til Kengis bruk i 1654. Her arbeider han og er oppfattet som en skikkelig bråkmaker. I 1661 blir han dømt til landsforvisning, etter noe anking blir dommen endelig i 1662. Etter dette finner vi ikke mer om han, men mulig han endte opp i Trondheim.

Tegningen over kan kanskje være av Pierre, og er et godt eksempel på dokumentasjon som vi ikke kan vite med sikkerhet.

Kolaren i Kengis som kallade sig fransos