«Søssa»

Av Håkon Bergmo

Min gode søster, som bare ble kalt for «Søssa», gikk ut av livet og inn i evigheten år 2017. Hun ville fylt 84 år i dag, 5. januar, – savnes av mange. Søssa, som var godt og korrekt plassert på venstresiden i politikken hadde, ilag med Reidar, en stor vennekrets å holde styr på. Det ble gjennom mange år ikke så rent få sammenkomster i Rismoveien 1, Olderdalen – som oftest av det særs minneverdige slaget.

Et typografisk faktum var at Søssa var så heldig å ha ikke mindre enn tre bokstaver av typen «S» i navnet sitt. Undertegnede hadde i mesteparten av arbeidslivet gleden av å jobbe som typograf. Heri inngikk, både analog og etterhvert digital nærkontakt med bokstaver i alle skrifttyper til bruk i bøker, aviser, annonser, og mye mer. I løpet av den fireårige perioden som typograflærling for en mannsalder siden på Fabritius, hadde man bl.a. som leksjon å skissere hver enkelt bokstav i forskjellige skrifttyper (eller fonter som det heter i dag) for dermed å bli godt kjent med skriftkarakteren. Under denne skrift-skisseringen erfarte jeg at bokstaven «S» var den mest krevende å få orntlig til, men samtidig også den mest elegante av alle de 29 bokstavene i vårt latinske alfabet. – Jeg fikk en positiv assosiasjon til bokstaven «S».

I forbindelse med Søssa sin 60 års-feiring for fireogtyve år siden, 5. januar år 2000, ble vi enige om at det var behøvelig med en prolog som introduksjon til feiringen utover kvelden. For å gjøre denne oppgaven ekstra personlig og utfordrende(!) bestemte vi at bokstaven «S» skulle brukes som første bokstav i hvert eneste ord i prologen. Etter tidkrevende og intens grubling, der det ble nødvendig å ta nattetimer til hjelp, forelå følgende tekst (med et klart forbedringspotensiale, innser jeg nå, mange år etterpå) klar til høytidelig opplesing blant festkledde gjester: (Prologen henger i dag pent innrammet hjemme hos Reidar i Olderdalen.)

«SØSSA, SELSKAPETS SNILLE, SJENERØSE SEKSTIÅRING

Selskapshungrige sambygdinger, søsken, svigerinner samt svogere, sakkyndige stillademonstranter, sekstiåttere – synes selskapsforberedelser skisseres! Samtlige summer- samt samler seg, stryker skjorter, stimler seg sammen, så Søssas seremonielle samt selektive selskap, således synes suksessrik.

Søssa, samt sekundanter samhandler sammen sekstiårsseremonien – så som spiserier samt selve sekstiårs-symposiet – så salongen stråler staselig. Samtlige selskapsdeltakere samt sympatisører synes spirituelt stimulert, som sedvanlig, (se sagnomsuste sauhaufester, sommernattsfester samt stilige, sammenlignbare samlinger). Sanksjoneres!

Selskapets særdeles sjarmerende sekstiåring synes strøken som selveste Saba-dronningen, – samtidig selverkjennende som selveste Sokrates. Spontant samtykker samtlige selskapsdeltakere SV’s svorne, sjelfulle sympatisør samt stridskvinne, sin skrallende, spektakulære: – Skål, sekstiåringen Søssa!!»

Bildet er fra en fjell- og fisketur familien hadde i Birtavarre for 60 år siden. Søssa poserer med et reinhorn. Jeg synes faktisk deler av reinhornet har form som en «S». Det var vår gamle kjenning John «Jovnna» Juuso som hadde det med, pluss en solid ladning med reinkjøtt i henhold til avtale. Av reinkjøttet ble det kokt og servert glovarm Boatkajávrrit-buljong der oppe. Jeg minnes dette reinkjøttmåltidet ved Boatkajávrrit den gangen som noe av det beste man noen gang har inntatt, – og det sier ikke så rent lite.

Som avslutning på dette ganske minnerike tilbakeblikket opplyses herved at i dag finnes ikke en eneste typograf i arbeid her til lands. De såkalte «grafiske designerne» har overtatt (det er kult å være designer). Det vites ikke om denne nye og moderne yrkesgruppen har den samme positive holdning til bokstaven «S» som gammeltypografen for over femti år siden. – Men jeg tenner uansett et lys for Søssa i dag.