Kilde: Fra boken «Bygda og banken.»
Det var en viss forsøks- og forskervirksomhet i gang. Således førte handelsmann Steensohn på Lyngseidet opptegnelser i perioden 1846 -1863 om utsæd- og innhøstningstider. I 1863 ble det sådd sommerrug på Skibotn den 11. mai, den spirte den 23. mai, skjøt aks den 20. juni og ble skåret 25. august, fullmoden.
I 1870 ble det på samme sted i en hage høstet moden hvete og rug, men så heter det at somme var usedvanlig gunstig. I Oksvik ble det i 1878 dyrket såkalt «snarkorn» . Det ble sådd den 21. mai og høstet alt 27. juli, en vekst- og modningstid på 68 døgn.
Fra den første tiden av korndyrkningen, kaltes kornet Gudslaanet» på folkemunne. Det var kornet en hadde å ty til når intet annet slo til. Men, hvordan var levemåten, maten? Poteter ble som sagt først kjent senere.
Amund Helland forteller litt om det :
Som oftest brugtes i Lyngen bygmelsuppe om morgenen; efter omstendighederne er smaaskaarne kjødbiter i suppen, eller ogsaa fersk- ikke saltet- frossen torsk, der skjæres i passende stykker; naar det er kogt, tages disse op og renskes, saa at fisken blev fri for ben og skinn, derpaa vispes mel i gryden. Og straks legges op i suppen den renskede fisk, der ved omrøring med øsen knuses smaa, saa at der under spisingen følger småbiter med hver skefuld suppe. Har man frosen garnsild, kogcs ogsaa sildgryn til afveksling. Er samtlige husets folk hjemme om dagene, koges der fisk til middag, og til kvelds atter suppe med noget mere kjød som «salgga», (til at give kraft og smag) eller ogsaa bygmelsgrød. Havregryn til suppe og grød bruges kun sjeldnere.
Hvis mændene er fraværende i skogarbeide, spises der til middag brød med speget salt fisk med kaffe efter eller ogsaa surmelk fra sommeren Til kvelds i almindelighed fisk.
Olderdalen, bygda vår 