Leopold von Buch

Leopold von Buch skriver i 1807 :
Lyngenfjorden var i begyndelsen af forrige aarhundrede saa lidet beboet, at endnu i 1720 Lyngen og Ullsfjord blev betjent fra Karlsøy, og Karlsøy selv var kun et anneks til Tromsø.
Det var misjonærene som fikk Karlsøy utskilt fra Tromsø og
efter kvænernes ankomst skiltes igjen Lyngen fra Karlsøy.

Og så fortsetter han :
I 1801 bestod Lyngens menighed allerede af 1 728 mennesker, den var altså ikke af de mindste i Norge; blandt dem var kun 104 nordmænd; de øvrige fo- det meste virkelige finner (kvæner), som boede i huse som nordmænd, og dyrkede marken.
Senere ble det innflytting u.v nordmenn i det 19. århundre.

Før år 1700 er det ikke noen skrifter som forteller om finsk bosetting i Nord-Troms, når unntas noen enkle tilfeller. I 1702 holdes det en slags folketelling og her registreres det første virkelige innslaget av inn­flytting fra øst, den store innvandringen som Lyngen-området ble hoved­innfallsporten til. Da var det 2 i Lyngenfjord, 1 i Oksfjord i Skjervøy, 1 i Ullsfjord «under Karlsøy». 21 år senere ble det manntallsført: 4 kvæ­ner i Kvænangen, 6 i Nordreisa, 1 i Skjervøy, 11 i Lyngen, 1 i Ullsfjord og 1 i Malangen, ialt 24. Det var Den store nordiske krigen (1700-21) som gav det første støtet til at så mange kom over, og senere krigerske forviklinger med uår og hungersnød drev så mange flere finner over til Norge.