Fortsatt kan man se bruddkanten, og det gjør man best fra E6 på østsiden av Storfjorden.

Pollfjellet krevde 14 liv

Sommeren 1810 krevde Pollfjellet i Lyngen 14 liv. Et nesten to kilometer bredt belte med steinmasser løsnet flere hundre meter oppe i fjellsida og raste i sjøen.

De tre flodbølgene som oppsto etter skredet tok med seg flere gårder, 14 mennesker, en rekke båter og mange husdyr. Blant de mest berørte områdene var Furuflaten, som ligger ved utløpet av Lyngsdalen.

Pollfjellet ligger bare noen få kilometer fra det ustabile Nordnesfjellet på motsatt side av fjorden.

I Lyngen bygdebok kan vi lese:

«Det er imidlertid en naturkatastrofe av svære dimensjoner som mest og lengst har levd på folkemunne i Lyngen. Ole Gotaas som var sogneprest i Lyngen i tida 1807-16. Han skrev i kirkeboka at den 30. juni 1810 styrtet det ned fra fjellet mellom Pollen og Lyngsdalen (Pollfjellet) en stor steinmasse som forårsaket en voldsom flodbølge som rev med seg husene på 3 gårder i Lyngsdalen hvor 14 mennesker omkom. Dette berettet presten først den 8.juli.

De omkomne var: Jon Knutsens kone Karen Mortensdatter 48 år, husmann Jakob Josefsen 40 år, husmann Anders Eriksen 60 år, hans kone 68 år, to døtre 28 og 22 år, en fosterdatter 12 år, gårdmann Johannes Eriksen kone 38 år og en datter på 1 1/2 år, en fosterdatter 5 år, en pike 46 år, et pikebarn 12 år, inderst Josef Jakobsen 70 år, og hans kone.

Det synes ikke som en har vært særlig omhyggelig med å registrere navn på de døde selv i offentlige protokoller på den tiden.

Etter tradisjon blei et lite barn funnet flytende i live i en komse på fjorden, og barnet ble således reddet. Da den finske etnologen Paulaharju for snart 50 år sia var i Lyngen, fikk han oppspurt at barnet blei kalt «Jusoppi Jaakopin poika » (Jakob Josefsens sønn), at han levde opp til sine gamle dager og døde først i 1880-årene. Han skal ha ættlinger i Lyngen ennå.

Den flodbølge som katastrofen forvoldte, forplantet seg inn og utover fjorden slik at en merket den på Kviteberg, nærmere 2 mil fra rasstedet, og innerst i Storfjorden, ca 2 mil fra Pollfjellet, steg sjøen opp over strendene omtrent like høgt som det var forskjell mellom flo og fjære sjø, er det fortalt.

Denne naturkatastrofen må ha vært svær i omfang, etter de ennå tydelige og klare merker på fjellsiden å dømme. Den må ha vært nær innpå 2 km i bredde. Den brede avsatsen i fjellet over stedet Furuflaten har opprinnelig gått over til den noe smalere avsats nærmere Pollen. Under katastrofen har de overliggende leirskifermassene rast ut, avsatsen er blitt skåret over og rast ned, med den følge at det svarte grunnfjellet av gabbro er blitt blottlagt helt ned til liene under fjellet. En knapp grunne, om lag 300 meter fra strandkanten ute i fjorden, skal etter tradisjonen ha oppstått under katastrofen».