Samuli Paulaharju

Den finske etnologen Samuli Paulaharju hevdet at korn blei dyrket i heile lappmarka på 1800-tallet, og at det var en nødvendig tilpasning hos de finske bøndene for å overleve i lappmarkene. For dem var kornet et «gudslån» fordi det kunne bety liv eller død under år med hungersnød som det var mange av på 1700- og 1800-tallet. Det kan være ei av forklaringene på at eldgamle kornsortene blei bevart hos kvenene. De gamle korntypene gikk i arv fra generasjon til generasjon, og ingen familie blei noen gang fri for såkorn. Etter mi vurdering må vi her stå overfor en effekt av en svært lang tradisjon med korndyrking gjennom mange generasjoner under hardere klimatiske betingelser i Torne lappmark. Det skapte et kornslag med spesielle fortrinn. Da denne byggtypen på 1860-tallet blei brakt fra Alta til Sør-Norge, viste den seg å gi mve større avling. pr. aks enn lokale byggsorter. Noe lignende kan ha skjedd når såkorn av gamle kornsorter fra lappmarkene blei sådd inne i de lune lyngsfjordene. Avlingene steig merkbart under bedre klimatiske forhold. I 1863 blei sådd sommerrug i Skibotn den 20. juni som blei høstet 25. august, noe som ei modningstid på 63 dager. Ved forsøksdyrking med alminnelig, fireradet bygg fikk man i 1870 modent korn etter 98 dager i Skibotn.