Finnekapellet

For folk i Kåfjord som skulle til kirken måtte de til Skjervøy, der hadde det stått ei kirke helt siden 1500-tallet.

Som et ledd i finnemisjonens arbeid ble det i begynnelsen av 1720-tallet reist fem forsamlingshus i Nord Troms. I Kåfjord ble det bestemt at kirkebygget skulle stå på Sommernes (Barslett), som ligger i skillet mellom Soleng og Storslett.

Hvorfor valgte misjonærene nettopp Sommernes på Soleng som sted for misjonshuset? Det har vært lansert flere teorier, men mye tyder på at stedet var et naturlig valg. Sommernes ble tidlig snøfritt om våren, det fantes gode jordbruksforhold, trygge landingsplasser for båter og rike fiskeplasser i nærheten.

Flere har også spekulert på om Sommernes kan ha vært et gammelt møtested mellom fjellsamer og sjøsamer – et kulturmøte med røtter langt tilbake i tid, kanskje til og med en form for marked hvor varer ble byttet. Denne teorien fikk ny aktualitet da det i 2018 ble funnet en tysk sølvmynt fra 1370 på et jorde på Sommernes. Funn som dette åpner for spørsmålet: Kan også hanseatene ha trengt inn i fjordene og byttet til seg varer her?

Under veibyggingen gjennom Sommernes på Soleng ble det funnet flere rekker med graver i jorda, noe som vitner om stedets lange historie som samlingspunkt.

Det kan også forklare hvorfor det på Sommernes er funnet et stort antall graver med kister av samme type som ble brukt på kristne kirkegårder. Undersøkelser viser at gravene, som kom for dagen under veiarbeid på slutten av 1940- tallet, ikke fulgte samenes tradisjonelle gravskikk – der de døde ble lagt i pulk og surret inn. I stedet var likene plassert i trekister tilsvarende de som ble brukt på kristne kirkegårder og gravene var orientert øst–vest.

Det er konstatert at Sommernes i perioder på 1700-tallet kan ha vært brukt som kirkegård for hele Kåfjorden. En mulig forklaring er at folk fra indre Kåfjord og Manndalen også ble gravlagt her. Det samme kan ha gjaldt reindriftssamer som døde på vei til vår- og sommerbeitene i Kåfjord.

Dette er likevel bare én mulig tolkning. Asbjørn Lanes undersøkelse av kirkebøkene fra 1750-årene i Lyngen og Skjervøy viser at folk fra Kåfjord på denne tiden-30 år senere søkte til Skjervøy kirke for dåp, vigsel og gravferd.

I Kåfjord kirke finnes det to lysestaker i sølv fra 1722 eller 1723, gitt av Niels Michelsen Pelleg. Disse tilhører Finnekapellet.

---