Råd mot sjukdommer, tro og overtro

Det er i den etnologiske granskingen gjengitt en mengde formler som blei brukt av de såkalte «runere» for helbredelse av de sjuke, eller også å forårsake skade mot en annen man ikke var venner med. Vi gjengir ikke disse formlene.

Ofte brukte man imidlertid materielle midler for å overvinne sjukdommer med. Mot tannpine blei således brukt mugg. Man stoppet til tannhullet med muggent brød. Var brødet så muggent at det «røk» av det, var det best. I andre tilfeller leste man en formell og samtidig grep det, var det best. I andre tilfeller leste man en formell og samtidig grep man om den verkende tanna med 2 fingre og dreide rundt mot sola. Det skulle leses og dreies 3 ganger.

Mot forkjølelse skulle man tygge einebær, eller også skulle man tenne på tørre einebær og innånde røken. Tjærekopp var også bra å ha stående på ovnen for å holde forkjølelse borte. Mot gikt og smerter bruktes ringer av messing, på fingrene eller på håndleddet eller på ankler. Ringer av ullgarn blei også brukt, men det måtte være sort ull, til dels blei brukt ringer av dyresener. Runerne leste ofte over slike dyresener. Sølv- og gullringer blei brukt på ørene, stukket igjennom, i medisinsk øyemed, eller for å «skjerpe synet».

Ellers hadde runerne formler mot blodforgiftning, for stansing av blødninger, forløsning ved vanskelige fødsler m. v. Man kjente til varsler om død og ulykker og forebyggende tiltak mot slike hendelser. Hvis en død hadde et øye åpent, fulgte der snart en etter ham fra huset. Hvis spedbarn trakk forkle for øynene, varslet det dødsfall. Gol gjøken nær huset, varslet den død. For å få vite hvor mange år man kom til å leve, hengte man en ring i et menneskehår, holdt ringen etter håret inne i et vannglass, stille. Hvis den likevel slo mot veggene, telte man slagene.

Man slo kors over dørstokken, brente ris og gikk og viftet med den brennende kvasten etter onde mennesker når de gikk fra huset. Hvis det kom fremmede i fjøset, kastet man glør etter dem. I det første badevatnet til nyfødte la man tre glør. Nyttårsnatta satte man fram vatn og ause, så trollene fikk drikke og ikke «gikk på folk». Man spyttet tre ganger etter fremmede som man ikke var trygg på, når de gikk. En kone som var ond og fòr med trollskap, spyttet mot et fjøs da hun gikk forbi. Det så mannen som eide fjøset, og fant en einekvast, tente på den og gikk i fjøset og viftet med den brennende kvasten og jaget vekk onde ånder som «ridde» (red) på dyrene.

Kilde Lyngen bygdebok