Kvensk Kulturmarkør

I 1962 fant en guttegjeng denne kvernsteinen på nordsida elva ved stedet bygdefolket kaller «elvegropa». Steinen ble fraktet ned til gården Brannfjell og der sto den i 60 år uten at noen gjorde noe stort poeng ut av det.

Høsten 2022 ble denne kvernsteinen funnet under graving av vannledning i Nommedalen. Funnet skapte stor debatt på fb. Var det samisk eller kvensk?

Totalt er det funnet fem kvernsteiner ved Nommedalselva. Mye tyder på at elva har vært meget sentral når det gjelder maling av korn. Folk kom fra store deler av fjorden for å få malt kornet sitt.

Fra kirkeboka kan vi lese: På slutten av 1700-tallet ser vi at en båt fra Manndalen forliser midt på fjorden på vei til Nommedalen for maling av korn. Alle omkom.

Det siste funnet som ble gjort høsten 2022 under graving av vannledning ved Nommedalselva, vakte stor interesse. Spørsmålet var om funnet var samisk eller kvensk. Etter vurdering av fagpersoner ble det avklart at funnet er å betrakte som en arv etter den kvenske historien i området.

Det har alltid bodd mange kvener på Storslett og i Kroken. Kroken ble for øvrig skilt ut fra Storslett-eiendommen på 1830-tallet.

De skriver videre i sin vurdering at det har vært korndyrking i samiske bosettingsområder, men at korndyrking og kverning av korn har vært en mer sentral del av den kvenske kulturarven i Kåfjord. 

«Sametinget anser det som sannsynlig at steinen har direkte tilknytning til kvenen Jacob Olsen».

Jacob Olsen var en sentral person på Storslett. Vi følger han videre:

Mine gode venn Anders Mathisen har funnet ut at Jacob ble født på Storslett 1750(51). Han ble døpt samme år i Kogfjord Capel (Finnekapellet).

Jacob giftet seg med Berret Andersdatter og fikk tre barn: Rachel, Berret Maria, og Anne Hellena.

I Lyngen bygdebok bind II s. 136 står det følgende om gården Storslett gnr.9 L.nr.171:

I 1787 betaler Jacob Olsen kvernskatt, leidingsskatt blei betalt samme år av; Anders Andersen, Mogens Jacobsens enke, Ole Mortensen og Jacob Olsen. Morten Mogensen og Jacob Mogensen var fattige og derfor fritatt denne skatt.»

I 1801 er familien Olssen oppført i folketellinga som kvenske folk. De tre barna Rachel, Berret Maria og Anne Hellena bor sammen med faren Jacob og mora Berret Andersdatter. De har også en fosterdatter og tjenere i husholdet. De driver fiske og gårdsbruk.

Jacob var en stor bjørnejeger. I 1806 solgte han to skinn av bjørn skutt i Manndalen. For dette fikk han tre riksdaler i skuddpremie (ca.kr.13000 etter dagens verdi) I 1810 fanget han bjørn i saks på Nordnes og i 1825 og 1826 fanget han en halvvoksen og en fullvoksen bjørn i jern. Da han fanget den siste bjørn var han 75 år gammel.

I 1816 betalte Jacob sølvskatt.

I 1836 ble gården Kroken skilt ut fra gården Storslett. Samme år ble Jacob Olsen fritatt for å betale leidingsskatt på grunn av fattigdom. Da var han 85 år. Han døde 8. mai 1842, 92 år gammel. I kirkeboka ble han betegnet som «fattiglem» ved begravelsen.

Etter funnet av kvernstein i 2022 engasjerte vi (arbeidsgruppa) oss i dette. Vi tok opp saken med Kåfjord Kvenforening. Kvenpolitisk utvalg tok saken videre med Kåfjord kommune om å få reist et minnesmerke om kvenenes virke i Kåfjord, og der står saken i dag. Kvernsteinen ligger lagret i åpent lende uten tilsyn, ingen bryr seg.

Når det ikke skjedde noe tenkte vi på kvernsteinen som sto i hagen på Brannfjell gård. Vi tok kontakt med Rita Brannfjell. Hun kontaktet sine søsken og etter kort tid fikk vi et positivt svar. Vi disponere den som vi ville.

Vi vasket og spylte steinen, tok bilder og sendte til NGU for vurdering. Etter noen dager fikk vi svar: Dette var et smykke av en kvernstein. Knut Alstad ved NGU mente steinen med stor sannsynlighet kom fra Selbu i Trøndelag.

Alstad skriver i en mail til oss: «Takk for veldig gode bilder. Dette er en overstein med en utforming som er veldig lik de fleste fra Selbu. På nærbilder ser en den karakteristisk krystallformen til mineralet staurolitt, i en mørk grunnmasse. Dette er med stor sannsynlighet en stein fra Selbu. Du kan gå over overflaten på oversiden med skrålys og se om den er merket med initialer og/ eller et nummer. Da kan Historielaget i Selbu muligens gi detaljerte opplysninger om årstall og hvilken kjøpmann som solgte den».

Vi har gått over steinen og vi ser initialene.., vi tror det står FB. I så tilfelle er leverandøren, Fredrich Bitch. Vi venter spent hva Selbu historielag finner ut.

Kvernsteinen og historien rundt var så spennende at arbeidsgruppa ble enig om å gjøre noe ut av dette. Vi bestemte oss for å bygge et minnesmerke over den kvenske tilstedeværelse i Kåfjord, der selvfølgelig kvernsteinen skulle være en solid og viktig kulturmarkør.

Vi og grunneierne ønsket å plassere minnesmerket ved Nommedalselva av flere grunner. 1) Nærheten til funnstedet. 2) Stor kvensk befolkning. 3) Plassering midt i kommunen. 4) Fin plassering ved elv og fjord. 5) God parkering.

Tusen takk til Rita Brannfjell som på vegne av familien gav oss kvernsteinen og stilte en del av eiendommen sin til disposisjon.

Takk også til Tom Soleng Furseth for solid økonomisk støtte til vårt arbeid.

En stor takk til alle som har bidratt i arbeidet: Sigbjørn og Vidar Thomassen, Hans Emil Mathisen, Steinar Hansen, Myrvoll Maskin, familien Brannfjell/Hansen, Ranveig og Arnfinn Soleng, Kvensk institutt v/Hilde Skanke og Anna-Karin Räisänen for vurdering og oversettelse til kvensk, Tom Wilsgaard for oversettelse til engelsk.