Kvernstein

Et smykke av en kvernstein funnet for mange år siden ved Nommedalselva. I 60 år ble steinen brukt som blomsterdekorasjon på gården Brannfjell i Nommedalen i Kåfjord. Kåfjord kvenforening har fått kvernsteinen av familien og vil ta godt vare på den. Vi har noen ideer for bruk av den unike steinen.

Nytt spennende funn av kvernstein i Nommedalen. Nå er det gjort tre funn i et område på 1 km.

Funnet er blitt vurdert av: Professor Emeritus Steffen G. Bergh, Institutt for geovitenskap ved UiT-Norges arktiske universitet og Knut Alstad ved NGU. De er kommet til forskjellige konklusjoner, selv om jeg tror de ikke er så langt fra hverandre. Alt er gjort fra bilder jeg sendte dem.

Steffen G. Bergh skriver:

Det er en fin kvernstein utformet i en enda finere stein/bergart…

Etter å ha konfrontert med et par kolleger, antar jeg følgende: 

Mest sannsynlig er dette en opprinnelig magmatisk smeltebergart (monzonitt, gabbro, eller granitt) som senere ble omdannet (meta/metamorf). Hvis den er funnet lokalt, altså i områdene rundt Nommedalstinden i Kåfjord kommune, kan den være dannet fra en smelte som trengte inn i øvre deler av jordskorpa mellom Grønland og Norge for ca. 450 millioner år siden, og som ble omdannet til monzonittisk/ granittisk gneis da Norge og Grønland kolliderte for 420 millioner år siden. Bergarten har store krystaller av sannsynligvis rosa kalium-feltspat mens den mørke grunnmassen er metamorfe mineraler som glimmer eller amfibol. Smeltebergarter fins som linser eller tynne lag i ellers dominerende meta-sedimentære bergarter i Kåfjord-Vaddas/ eller Nordmannvik skyvedekkene i den kaledonske fjellkjeden i Troms. Kaledonske bergarter fins førøvrig på langs av hele Norges berggrunn fra Magerøya i Finnmark i nord til Rogaland i sør. 

Et alternativ til monzonitt/granittisk gneis er at bergarten er granat-glimmergneis, dvs. direkte omdannet fra et sediment av sand og leire. Da er de lyse krystallene mineralet granat mens den mørke grunnmassen er glimmer/biotitt. Granatglimmergneis er vanlig i Kåfjordområdet sammen med omdannete sandstein, og som begge er harde bergarter.

Knut Alstad NGU:

«Takk for veldig gode bilder. Dette er en overstein med en utforming som er veldig lik de fleste fra Selbu. På nærbilder ser en den karakteristiske krystallformen til mineralet staurolitt i en mørk grunnmasse. Dette er med stor sannsynlighet en stein fra Selbu. Du kan gå over overflaten på oversiden med skrålys og se om den er merket med initialer og/ eller et nummer. Da kan Historielaget i Selbu muligens gi detaljerte opplysninger om årstall og hvilken kjøpmann som solgte den. «

Vi har studert gamle bilder av kvernstein fra steinbruddet i Selbu, og de er prikk like i formen med steinen vår. I tillegg finner vi initialer på steinen som vi tyder til FB, som er en forkortelse av Frederich Birch som var en av de største leverandørene av kvernstein fra Selbu. Vi tar imidlertid et lite forbehold da steinen hadde en liten skade ved initialene. Vi har meldt funnet til Selbu historielag så kanskje en dag for vi vite når og hvem som bestilte steinen. Spennende!

Slik så kvernsteinen ut i hagen på Brannfjell før vi pusset og vasket den. Som dere ser er understeinen sprukket, men den vil bli satt i stad av fagfolk.