Potetopptaking

Mandel og Kerrs Pink

Vi prøver å opptre politisk korrekt her vi bor, – vi legger bl.a. vekt på grønne verdier. Vi sorterer papir og plast, glass, metall, tre og matavfall, – gjør så godt vi kan, ihvertfall. Dette året satte vi tilogmed en liten ørliten flekk med potet rett utafor huset. Det må vel kalles kortreist mat. Det ble en halv bøtte med gulløye. Ikke all verden, altså. Så vi må vel gå i butikken etterhvert etter noen kjøp-poteter. Ikke at vi spiser så mye poteter, vi to gamlinger her i huset. Men til gjengjeld liker vi lyrikken til Helge Stangnes som med sin «brukspoesi» på Senja-dialekt bl.a. har laget dikt til bruk i potetopptakartida.

Mandel og Kerrs Pink

En sånn velsigna pottethaust

førr allslags pottetbona!

Her har Vårherre slådd seg laus

og øssla med hormona.

Det myldre unna græve mett

så knapt eg tør å hakke.

Kerrspinken e, i gjennomsnett,

så stor at han kan snakke.

Og mandel’n, du store min!

han når meg halvt tel knéan.

– Eg blygest førr å ta han inn

så kjerringa får se han!