Avisa Framtid i Nord v/journalist Marius Hoe laget en meget god reportasje om besøket av de pårørende etter ras-tragedien i Sorbmegáisa i 2012. En uforglemmelig opplevelse. Vi satte opp et minnesmerket i 2020 og ble spurt om å bidra til dette besøket. En trist, men også en fin opplevelse som fortjener en plass på min side.
For noen ender drømmeferien i et mareritt. Sommeren 2022 var de etterlatte igjen tilbake ved ulykkesstedet ved Engenesvannet.
Ti år har gått siden tragedien på Sorbmegáisa i Kåfjord hvor en fransk guide og fire sveitsiske skiturister mistet livet, i et gigantisk snøskred.
Tidligere denne uken var fire av de etterlatte på besøk i Kåfjord. I regnværet under den tåkelagte Sorbmegáisa fikk Virgine Chaves Vischer, hennes datter Béatrice og Veronika Bertin se stedet deres venner og kjære omkom.
– Takknemlig for at jeg var her
Virgine og Veronika har vært her før. Mandag 19. mars 2012 sto de hjelpeløse på toppen av Sorbmegáisa og så et gigantisk snøskred sluke halve turfølget.
Fem av deres aller nærmeste mistet livet på fjellet som bærer det samiske navnet Sorbmegáisa: «fjellet der man lett kan forulykke».
En av disse var sveitsiske Max Ulrich Vischer. Virgines ektemann og Béatrices far. Ingen av dem har vært her siden ulykken i 2012. Det har de ikke vært klare for.
Men nå står Béatrices og de andre ved Engenesvannet 600 meter over Lyngenfjorden. Tårene kommer når de ser fjellsiden ruve over dem. Béatrice blir stående i stillhet mens hun skuer ut over fjellet hvor hennes far gikk bort.
– Det var forferdelig å se han forsvinne foran øynene mine, men jeg er takknemlig for at jeg var her da det skjedde. Han var så lykkelig den dagen, sier Virgine med tårer i øynene.
Se Framtid i Nord:
https://www.itromso.no/nyheter/i/KzEbqM/det-var-forferdelig-aa-se-han-forsvinne-foran-oeynene-mine
Olderdalen, bygda vår 