Ole Andersen

Ole Andersen var født 25. juni 1877.

En ung utgave av Ole Andersen

Ole fikk utnavnet «Flynder-Ola» da han spesialiserte seg som flyndre-fisker. Han utviklet egne fiskemetoder og nye leveranse-metoder som vakte stor oppsikt. Salg av levende fisk var noe helt nytt i vårt området

Ole ble også kalt «Tjork-Ola».

Som 13- åring reiste han på fiske som mannskap på en åttring. Første turen gikk til Breivikbotn på Sørøya. Senere ble det fembøringer der han i lange perioder var høvedsmann.

Etterhvert ble det seilskuter og motorbåter. Ole var medlem i et partrederi og var medeier i flere båter og fiskebruk. Han deltok aktivt i å utvikle fiskeryrket.

Ole Andersen sammen med sambygdinger. Fra venstre «Jossa» Anton, «Jossa» Hans med sønnen Ingvald på fanget. Videre i forkant Ole Andersen. Helmer og Nils Slettli med «Esso» Kalle på fanget. Lengst til høyre en ukjent person fra kommunen.

I godt voksen alder rodde han fiske alene over hele Nord Troms, og som nevnt tidligere var han den første som begynte med kommersiell fiske etter flyndre.

Hvorfor akkurat flyndre, vil mange spørre?

Svaret var at Ole så et stort potensiale i det fiske. Han mente at dersom ting ble gjort på riktig måte kunne det bli god butikk. Prisen på flyndre var på dette tidspunkt meget bra.

Han var kreativ og utviklet blant annet en liten trål som han slepte etter robåten. Levende flyndre ble oppbevarte i sjøen. Disse ble så pakket i eksport-kasser, sammen med tang og tare, og sendt med lokalbåt til fiskekjøper Kåre Renø på Skjervøy.

I tillegg fisket Ole med garn. Han hadde flere 10-talls flyndre-garn som han vasket og hang til tørk på Oldernesset. Disse garna ble et yndet fotomotiv for turistene.

(Oldernesset= der fergekaia i Olderdalen ligger idag.)

Ole hadde flere titalls flyndergarn som ble fotografert av turister fra alle vinkler,
Et kjent motiv ved det gamle hotellet.

Ole Andersen hadde sine faste flyndre-plasser.

I juli/august drev han som oftest flyndre-fiske i Lyngenfjorden. Han hadde sin base ca. 1 km utenfor sentrum av Lyngseidet. Der hadde han ryddet ei liten stø og landingsplass for båten.

«Flynder-Ola» sov i robåten. Når det var dårlig vær dro han båten på land og sov under båten. Alt av mat lagde han i fjæra, eller i robåten. Som regel driftet han i to-tre uker i strekk før han rodde hjem til Olderdalen.

Som 80 åring rodde han fiske med sin 77-år gamle hustru Kristine. Han roste ofte sin kone:

Kristine var en bauta i livet, en god kamerat og en «medsliter»!

Ole Andersen til venstre sammen med sin gode venn Stefanus Pettersen. På gamle dager rodde de to fiske i samme båt. Det ble sagt at Stefanus satt i framskotten og drakk nafta, mens Ole Andersen satt i bakskotten og tok en skikkelig dram.

På eldre dager drev han fiske med sambygdingen Stefanus Pettersen. Begge var godt opp i årene, men hadde stor glede i hverandres selskap.

Det ble sagt at Ole Andersen hadde jernhelse og bjørnekrefter. Leger og tannleger hadde han ikke bruk for.

Ole Andersen bodde i det lille hvite huset til venstre i bildet.

Ved siden av fisket drev han og kona et lite småbruk. Sammen fikk de 7 barn, der en døde ganske tidlig. Ole rakk å bli bestefar og oldefar før han døde den 8. februar 1964, 87 år gammel.

Ole var anerkjent mann i sin tid, ærlig og pliktoppfyllende samfunnsborger. Rolig og fredelig, med et ungdommelig humør. Han likte seg svært godt med ungdommen.

Kopi fra Nordlys juni 1957.
Kristine og Ole Andersen ligger begravd på Olderdalen kirkegård.

Kilde: Bladet Nordlys, Sverre og Henrik Albrigtsen, Ranveig Soleng, Asgjerd Konst Skarpenes og naboer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: