Utenom bær og sopp er det andre matvarer som en finner i naturen. Da jeg var ung brukte vi å gå sammen Hans Dalhaug til vannet i dalen og hentet sløk. Hans Dalhaug var fra Storfjord, og gift med tante Mathilde. Han var opp i årene, men god å gå i terrenget. Vi strevde med å følge han. Sløk var veldig god å spise, og Dalhaug sa den var beste medisin for kroppen.
Noe annet som vokste i nærmiljøet, var karvete. Vekstene ble ca halv meter høye, og vi samlet dem sammen og hadde dem til tørk. Det ble en frisk og god smak av teen. Jeg synes det er rart at karvete ikke blir så mye utnyttet.
Da jeg var barn så brukte vi å plukke noe som vokste opp på marka. God å spise med en syrlig smak. I det hele så tror jeg det finnes andre vekster i naturen som kunne vært utnyttet.
Olderdalen, bygda vår 
Beskrivelser av nytteplanter i naturen er interessante, men noen ganger kan det være vanskelig å vite nøyaktig vilken art du har med å gjøre. For eksempel å skille mellom sløke og kvann, og her er det nok bommet i mange tilfeller. Det som er blitt kalt som sløke og som er brukt som mat-delikatesse når de hule stengelbitene blir fylt med kokt rogn og lever fra småsei og stabbsei på høstparten, det er nok i de fleste tilfeller stengler av kvann, kanskje særlig fjellkvann her ved kysten nord i Norge. Likevel gikk planten i svært mange bygder under navnet sløke / sløkje.
At karvete ble laget av tørket karvefrø er vel kjent, og at karvete ble servert for å skjerpe fordøyelsen, er også kjent, ikke minst der folk hadde sittet lenge i ro, for eksempel under stevneforsamlinger i Skibotn bedehuskapell. Det ble servering med karvete til i Reisastua etter at forsamlingsdagen var over!
LikerLiker