Min morfar Aksel Olsen fortalte sjelden fra «gamle dager». Men, denne historien snakket han mye om. En historie som helt sikkert har gjort et stort inntrykk på han. Slik fortalte han historien:
Denne vinternatta hadde vært urolig med vind og tordenvær. Det var fortsatt mørkt ute da Sofia våknet av at noen banket på døra. Hun vekket meg. Hvem kan det være på denne tida av døgnet, sa jeg. Jeg tar på meg klærne, diskuterer litt med Sofie før jeg går ut på kjøkkenet. Jeg gløtter først ut av vinduet og ser en mørk manns-skikkelse. I det samme ramler det på døra en gang til, nå var det mye høyere og kraftigere. Jeg åpner døra forsiktig og ser en mann jeg ikke kjenner. Personen virker redd, sliten og forfrossen.
Hei! det er Jens, bror din.
I ren refleks tar jeg rundt Jens. Hvor i alle dager kommer du fra? Sofie står like bak i nattkjolen. Selvfølgelig er det Jens, kom inn, kom inn.., sier hun.
Jens tar av seg støvlene og de våte klærne. Han setter seg ved kjøkkenbordet slik at han ser ut over bygda. Jeg setter på kaffekjelen, mens Sofie går på soverommet for å finne tørre klær til Jens.
Etter å ha fått mat og kaffe forteller Jens hele historien fra han ble hentet av tyskerne hjemme den 10. september i fjor (1943), til han sitter her i dag.
Jens ble tvangsutskrevet til arbeid på tyske anlegg i Tromsø. Etter kort tid stakk han av og tok seg til Lyngseidet på dramatisk vis. Der holdt han seg skjult i flere måneder.
På slutten av tiden på Lyngseidet følte han seg truet. Det ble så ille at han stjal en båt og rodde over fjorden der han hadde flere søsken. I Kåfjord hadde han også nærhet til Sverige om det skulle bli nødvendig.
Jens ble et døgn hos Aksel før han rodde videre til en annen bror litt lenger inn i fjorden. Her bodde han på loftet og holdt seg skjult for barna i noen dager.
Jens fikk beskjed fra kona at båteieren på Lyngseidet hadde meldt båten sin stjålet.
Han og broren ble enig om å kvitte seg med båten. De rodde rett over fjorden til en plass der det ikke bodde folk. Her fylte de båten med stein, slik at den sank, og der ligger den fortsatt.
Jens blir i Kåfjorden i flere uker. En dag får han beskjed fra kona at han var fri og at han ikke ville bli straffet.
Etter 8 måneder på rømmen lånte han seg en båt og rodde tilbake til Lyngseidet.
Hele historien er skrevet ned av sønnen Odd Opheim og kan leses i Årbok for Nord Troms utgave 1994.
Jeg har brukt noe av historien i min historie.
Jens Oppheim døde den 17 januar 1973. Han er gravlagt på Eidebakken kirkegård på Lyngseidet.
Foto: Mia Soleng
Olderdalen, bygda vår 