Russefangen

– en historie fra frigjøringa-

Historien er fortalt av Olav Bergheim og ført i pennen av Georg Mathisen

Noen dager etter frigjøringa i 1945 er en liten gruppe kåfjordinger på vei fra Jøvik i Ullsfjorden til Olderdalen. Det er Olav Bergheim, hans bror Mikal Bergheim, Erling Sivertsen og Karl Alfred Jakobsen. De er alle evakuert til Jøvik og skal en snartur til Olderdalen for å rekognosere hjemplassen deres. Det venter seg noen overraskelser på veien.

De vet at tyskerne har brent og revet hjemmene deres. De vil se etter om det finnes midlertidig ly – i en fjøs, en sjå – som de kan bo i mens de venter på å få bygd opp sine ødelagte hjem. Dessuten skal Karl Alfred se etter en symaskin som han hadde gjømt et stykke ovenfor eiendommen sin. Olaf vil undersøke om noe av potetene de forlot, som nå ligger under aska, kan brukes som settepoteter.

Karl Alfred Jakobsen som en eldre mann.

Som ytre ramme om det hele skinner sola fra en skyfri himmel og en lett bris kruser havflata. Det er likevel ganske kaldt, for våren er sein og snøen ligger helt ned til flomålet.

Mennene ankommer Lyngseidet. De blir stanset av hjemmefrontens folk som holder til i krysset ved Giæver – gården. Der blir de henvist til lensmannen med sitt ærend. De oppsøker en oppsynsmann som fungerer midlertidig som lensmann. De lyver så godt de kan for om mulig å få tillatelse til å ro over fjorden. Blant annet forteller de at de må se til et eldre ektepar som de vet har overvintret i fjellet ovenfor Olderdalen. Han vil da også gi dem i oppdrag å rekognosere lengre innover fjorden.

Så må neste problem løses. De har ikke båt. Ned mot kaia bærer det. Rett nedenfor kaia ser de en kjeks – båt med tre tyske soldater i. «Der e båten førr oss», sier en av karene. «Ja, det blir ikke enkelt å ordne», kommer det fra en annen.

Et stykke bortenfor dem står en høyere tysk offiser. De prøver med en frekk skrøne. Besluttsomt går de bort til offiseren og forklarer så godt de kan at de tre soldater i båten har stjålet båten fra dem. Hvorpå offiseren nikker, går stramt bort til kaien og gir høylytt ordre om at de må:

«Schnell aus´m Boot! Schnell daraus!».

De fire kåfjordingene klarer å holde maska til de er par hundre meter fra kaia. De snur seg til hverandre med smilende blikk. Gradvis går smilet over i en rungende latter. Med kurs mot Olderdalen pløyer kjeksa den krusende havflata. Når latteren omsider ebber ut, er det bare lyden av taktfast åregang som bryter stillheten.

I Olderdalen ser de den brente jords taktikk delvis gjennomført. Husene er borte. De som ikke er brente, er revet ned av de samme gjerningsmennene. På noen eiendommer har fjøs og uthus blitt spart. Konklusjonen er likevel opplagt: De vil hente familiene sine og gjenreise alt som er brent og ødelagt. Joda, vårsola får fiskerbonden til å leke med tanken om husdyr i fjøsen og fiske på fjorden.

De drar tilbake dagen etter. Karl Alfred vil at de skal ro til høysjåen hvor han la noen garn før de evakuerte. Han ville forsikre seg at de ligger der enda. Høysjåen ligger et lite stykke utenfor Manndalen – mellom Guorttesjohka og Latnjejohka.

Nordneslandet heter dette området. Under krigen var stedet veiløs. Folk fra Olderdalen hadde eiendommer her og bygde jordgammer og høylsjåer som ble brukt under krigen. Her mellom elvene Latnjejohka og Guortesjohka traff Karl Alfred Jacobsen russefange som skremte han veldig.

Vel framme hopper Karl Alfred i land og går opp til høysjåen. Han aner ingenting om at han i løpet av de neste minuttene vil få en skrekkopplevelse han aldri vil glemme.Karl Alfred løfter opp slåen. Døra knirker litt i hengslende når han drar den til seg.Han tråkker forsiktig over dørstokken og går et par skritt fram. Bare åpninga i dørgløtten lyser opp rommet. Han ser straks at garna henger urørt på den ene veggen. Han husker ikke hvor mange han hadde og går derfor borte for å telle.

…elve, tolv… det stemmer visst akkurat.

Sjåen er på tre ganger tre meter. Den har jordgulv og taket er røstet med sterke bjelker. Midt på gulvet ligger en høydynge. Karl Alfred får øye på en linkveile oppå høyet og husker han hadde lagt den der for å unngå brannstiftere. Sprek som han er tar han tak i en bjelke og slenger seg opp på høydynga. Han lander i krype-stilling. Plutselig kommer det to armer opp fra høyet og griper han hardt rundt nakken. Karl Alfred blir helt forstyrret og reiser seg brått. Fram fra høyet kommer en mann som fortsatt holder grepet rundt nakken. Karl Alfred setter i et stygt vræl. Mannen svarer med samme mynt. Nødskrikene høres helt ned til båten. Karl Alfred prøver å riste mannen av seg, men nytteløst. Han vrir seg og rykker kroppen sin slik at han får rettet inn et knyttneveslag. Han treffer mannen midt i brystet slik at han faller bakover. Karl Alfred er fri. Han snur seg og piler ut døråpningen som er vendt oppover. Han runder hjørnet, hopper over et gjerde, over en stein og ned til fjæra.

Ovenfor flomålet treffer han Olaf som har vært og sett til en jordgamme som lå i nærheten. Han hadde hørt «daumålet» fra høysjåen. Karl Alfred er så skremt og andpusten at han ikke får fram et ord. Han vinker mot båten, han er likblek og røper at det er fare på ferde. Olaf legger også på sprang mot båten.

De to andre som var nede ved båten hadde hørt ropene. De står gapende og ser Karl Alfred i full firsprang ned mot båten. Det eneste han får fram er:

Ro vekk! Ro vekk!

De forstår alvoret og staker øyeblikkelig ut fra land. Med kraftige åretak snur de båten og ror utover fjorden.

Et stykke fra land kommer Karl Alfred så pass til hektene at han makter å fortelle hva han har opplevd. Like etter får de øye på en mann som rolig kommer gående med en stor veske.

De stanser roinga. Er det en tysker? Kan han ha våpen? Mannen går mot fjæra. Etter kort ordveksling blir de enig om å forsette. Han kan ha våpen og faren for at han skyter mot båten er stor. De stanser igjen og diskuterer mulige farer.

Mannen setter seg på en stor stein øverst i fjæra. Han setter veska ved siden av. Han virker tilsynelatende fredelig. Ja, visst ser han fredelig ut..

«Det må være en russefange»

De ror tilbake og går forsiktig opp til mannen. De blir litt engstelig når han begynner å rote i veska. Opp tar han sigaretter og tobakk som han byr oss. Han forteller på gebroket tysk at han er russefange som har rømt over fjellet. Han forteller videre at han kom over to tyske soldater som var ihjelfrosne på fjellet. Der hadde han tatt det han trengte av klær.

Veska med klær, tobakk og sjokolade hadde også tilhørt tyskerne. Sjokoladen hadde reddet livet hans.

Ill. Russefange.

Russefangen fortelle at var kommet ned i ei bygd lenger borte. Han peker mot Manndalen og sier: «alles kaput». Kåfjordingene vet at Manndalen er brent og skjønner hvilken bygd han snakker om.

Men hva skal de gjøre med russefangen?

De kan ikke la han bli igjen på denne øde plassen. Da vil han snart forkomme. Til Lyngseidet kan de ikke ta han for der vrimler det av tyskere. Selv om krigen er slutt, er det slettes ikke sikkert at russefanger er trygge. De bestemmer seg for å ro han til Olderdalen og levere han til Henry Rismo som er kommet ned fra fjellet.

I båten blir han plassert framme i skotten med Karl Alfred. De to tidligere vettskremte fiender fra sjåen. De kan ikke annet enn å smile der de sitter tett inntil hverandre. Russeren peker på brystet og rister på hodet. Det var der Karl Alfred traff han med knyttneven. De smiler og rister på hodet.

De deler nisten sin med russeren. Fire spekesild og noen skiver brød. Han spiser ikke mye – ei brødskive og ei spekesild.

Russeren vet ikke at krigen er slutt. Han skvetter til når de nærmer seg Olderdalen og ser folk i tyske uniformer. De må bruke lyd og tegnspråk for å fortelle han at krigen er slutt og at tyskerene er på vei hjem.

Vel framme i Olderdalen fører de russeren til Henry Rismo. Han og familien har overvintret oppe i fjellet. Henry tar godt imot russeren. Han blir der noen dager før han blir sendt til Tromsø med «M/K Hammerås» av Olderdalen.

Artikkelen ble første gang publisert i heftet Dorte ja Vanca.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: