Melenmyra.

Det var et stolt øyeblikk – jeg som frivillig naturarbeider opplevde da Melenmyra ble reddet. Selv om det var noen grunneiere som satte foten ned. Så føler jeg at mitt bidrag var helt avgjørende.

Logo til aksjonen «Redd myra»

I 2012 begynte jeg planlegginga av en kultursti i Olderdalen. Jeg ønsket blant annet å fortelle om skjæring av sennegress som foregikk på Stormyra for mange år siden. Vi har flere starrarter som kan brukes som sennegress i. For å vite hvilken art som ble brukt i Olderdalen plukket jeg en liten bukett, for å få det på analysert ved Botanisk hage i Tromsø. Vedkommende som gjorde analysen var en hyggelig mann som inviterte meg inn på kontoret og fortalte meg engasjert om viktigheten av å ta vare på våre myrer og våtmarksområder.

Etter dette meldte jeg meg inn i miljøorganisasjon Sabima. En organisasjonen som ønsker å ta vare på naturen og naturmangfoldet. I Olderdalen har jeg opplevd flere ganger at det har vært interesse av å bygge ned myrene våre. Først som småkraftverk og senere som ny vei innover dalen.

Min interesse for myr har skaffet meg mange uvenner i Olderdalen jeger og fiskerforening (OJF.).

Som dere ser finnes det allerede en skånsom alternativ sti som følger kanten, fra kirkegården, langs plantefeltet, Krysser en gammel fotballbane, før den krysser ytterkanten av myra over en kloppebelagt sti.

Siden 2011 har vi bygget mange turstier i Olderdalen-området. Alle har vært glad for den jobben vi har gjort. Men, i OJF har det vært betydelig motstand. Spesielt fra tre-fire sentrale styremedlemmer. «Bygging av turstier skal ikke vare en prioritert oppgave i OJF. Vi har viktigere ting å gjøre», har vært sagt av disse ved flere anledninger.

Så skjer det som provoserte meg veldig. De samme folkene (styremedlemmene i OJF) planla å bygge en sti tvers over Melenmyra. En sti på ca. 500 meter i 4 meter bredde . I prosjektbeskrivelsen står det detaljert om betydelige skjæringer og fyllinger, der blant annet små bekker skulle legges i rør. Et stort prosjekt som ville ødelegge myra og dens unike egenskaper.

I tillegg er det registrert to kulturminner i området, som OJF og Kåfjord kommune så helt bort ifra. Jeg måtte minne Kåfjord kommune og OJF om at samiske kulturminner har et spesielt vern i kulturminneloven.   

Foreningen hadde fått tilsagn om midler igjennom Samfunnsløftet til SpareBank 1, Nord-Norge på nesten 90 000 kroner. Det forundret meg meget siden SpareBank 1 setter bærekraft og hensynet til naturen veldig høyt. Dette tok jeg opp med banken, som takket for nye opplysninger og det engasjement jeg viser for å redde naturen.

Jeg protesterte og fortsatt mitt arbeid for å stoppe prosjektet. Og jeg fikk god oppbakking fra flere hold.

«Vi bygger ikke ned myrer i Norge i dag.»

Flertallet av styremedlemmene i OJF avviste min protest. Maskinene sto klar. Arbeidet skulle utføres av firmaet som nestformann er deleier av.

En av styremedlemmene mente foreningen måtte ta hensyn til en slik innvending fra en av medlemmene. Og slik ble det og det er jeg veldig glad for idag.

Dette var startet på en lang og intens kamp for å redde Melenmyra. Jeg fikk mye hjelp og støtte fra miljøorganisasjonen Sabima, miljøverndepartementet, miljøavdelingen i Troms og Finnmark fylkeskommune og Nord Troms friluftsråd.

Selv om jeg la fram flere argumenter og alternative løsninger. En av forslagene gikk ut på å bruke den eksisterende stien. Men de ville ikke gi seg. Arbeidet skulle startes med Kåfjord kommune som samarbeidspartner.

Saken havnet til slutt på bordet i miljøavdelingen i Troms og Finnmark fylkeskommune. De så raskt at her var flere kritikkverdige forhold som burde sjekkes før en eventuell vei skulle bygges.

Jeg er ganske sikker på at fylkeskommunen hadde stoppet prosjektet. Men så viser styret i OJF sitt sanne jeg. I et referat skriver de flere usannheter som fører til at noen av grunneierne trekker sin tillatelse. Hele prosjektet blir skrinlagt, Melenmyra er reddet, og tre av styremedlemmene forsvant ut av styret.

Melenmyra har siden takket hjelperne med en blomstring den aldri før har hatt.

Konklusjon:

Kommunen mangler kompetanse når det gjelder forvaltning av natur, miljø og kulturminner og bør fratas dette ansvaret øyeblikkelig.

Kompetansen i lag og foreninger når det gjelder bevaring av natur og miljø er i mange tilfeller skremmende dårlig.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: