Melenmyra.

Det var et stort øyeblikk – da jeg som frivillig naturarbeider opplevde at Melenmyra i Olderdalen ble reddet. Selv om det egentlig var noen grunneiere som satte foten ned. Så føler jeg at min motstand og mitt engasjement bidro til at vi reddet myra.

I 2012 begynte jeg planlegginga av en kultursti i Olderdalen. Jeg ønsket blant annet å fortelle om skjæring av sennegress som foregikk på Stormyra øverst i dalen.

Vi har flere starrarter som kan brukes som sennegress i. For å vite eksakt hvilken art som ble brukt i Olderdalen, plukket jeg en liten bukett og fikk det analysert ved Botanisk hage i Tromsø. Vedkommende som gjorde analysen var en hyggelig mann som inviterte meg inn på kontoret og fortalte meg blant annet om viktigheten av å ta vare på våre myrer og våtmarksområder.

Etter dette meldte jeg meg inn i miljøorganisasjon Sabima. En organisasjonen som ønsker å ta vare på naturen og naturmangfoldet. I Olderdalen hadde jeg tidligere opplevd – flere ganger forsøk på å ødelegge myrene våre. Første gang da firmaet Odelskraft ønsket å bygge småkraftverk i dalen, og andre gang da Olderdalen Jeger og fiskeforening tok initiativ for å bygge nye vei over myrene i Olderdalen.

Min interesse for å redde myrer har skaffet meg mange uvenner i Olderdalen jeger og fiskerforening (OJF.).

Siden 2011 har vi bygget mange turstier i Olderdalen-området. De fleste har vært fornøyd med den jobben vi har gjort. Men, i min egen forening, OJF har det vært betydelig motstand. Spesielt fra tre-fire sentrale styremedlemmer. «Bygging av turstier skal ikke vare en prioritert oppgave i OJF. Vi har viktigere ting å gjøre», Dette har vært sagt flere ganger.

Så skjer det som provoserte meg veldig. De samme folkene (styremedlemmene) som hele tiden har vært imot bygging av stier, starter planlegging av ei sti tvers over Melenmyra, fra kirkegården til Slettveien. En sti på ca. 500 meter lengde og 4 meter bredde . I prosjektbeskrivelsen står det detaljerte beskrivelser om betydelige skjæringer og fyllinger. Der blant annet små bekker skal legges i rør. Det står også at det skal lages ei grøft for på hele strekninga for å tørke ut myra. Et stort prosjekt som ville ødelegge myra og dens unike egenskaper.

I tillegg er det registrert to kulturminner i området, som OJF og Kåfjord kommune så helt bort ifra. Jeg måtte minne Kåfjord kommune og OJF om at samiske kulturminner har et spesielt vern i kulturminneloven.   

Foreningen hadde fått tilsagn om midler igjennom Samfunnsløftet til SpareBank 1, Nord-Norge på nesten 90 000 kroner. Det forundret meg meget siden SpareBank 1 setter bærekraft og hensynet til naturen veldig høyt. Dette tok jeg opp med banken, som takket for nye opplysninger og det engasjement jeg viser for å redde naturen.

Jeg protesterte og fortsatt mitt arbeid for å stoppe prosjektet. Og jeg fikk god oppbakking fra flere hold.

«Vi bygger ikke ned myrer i Norge i dag.»

Flertallet av styremedlemmene i OJF avviste min protest. Maskinene sto klar. Arbeidet skulle utføres av firmaet som nestformann er deleier av.

Heldigvis var det en av styremedlemmene som mente foreningen måtte ta hensyn til en slik innvending fra en av medlemmene. Og slik ble det og det er jeg veldig glad for idag.

Dette var startet på en lang og intens kamp for å redde Melenmyra. Jeg fikk mye hjelp og støtte fra miljøorganisasjonen Sabima, miljøverndepartementet, miljøavdelingen i Troms og Finnmark fylkeskommune og Nord Troms friluftsråd.

Selv om jeg la fram flere argumenter og alternative løsninger. En av forslagene gikk ut på å bruke den eksisterende stien. Men de ville ikke gi seg. Arbeidet skulle startes med Kåfjord kommune som samarbeidspartner.

Saken havnet til slutt på bordet i miljøavdelingen i Troms og Finnmark fylkeskommune. De så raskt at her var flere kritikkverdige forhold som burde sjekkes før en eventuell vei skulle bygges.

Jeg er ganske sikker på at fylkeskommunen hadde stoppet prosjektet. Men så viser styret i OJF sitt sanne jeg. I et referat skriver de flere usannheter som fører til at noen av grunneierne trekker sin tillatelse. Hele prosjektet blir skrinlagt, Melenmyra er reddet, og tre av styremedlemmene forsvant ut av styret.

Konklusjon:

Kommunen mangler kompetanse når det gjelder forvaltning av natur, miljø og kulturminner og bør fratas dette ansvaret øyeblikkelig.

Kompetansen i lag og foreninger når det gjelder bevaring av natur og miljø er i mange tilfeller skremmende dårlig.