Čárajávri/Saravann (635moh.)

Historien forteller at folk fra Kåfjord i generasjoner har brukt Čárajávri som naturens eget spiskammer. Ofte kom de med hest og kjerre via Gullas, og slo leir ved vannet. Der fisket de med garn i én til to uker, før de vendte hjem med rike fangster av røye.

Den dag i dag treffer jeg fortsatt folk fra Kåfjord ved Čárajávri – ikke lenger med garn, men som ivrige sportsfiskere med fluestang om sommeren og pilkestikke om vinteren. Garnfiske har blitt et sjeldent syn.

På 1960-tallet bygde arkitekt Haugen ei hytte ved Čárajávri. Hytta ble disponert av flyselskapet Norving, som fraktet fisketurister til og fra området. Denne aktiviteten førte etter hvert til konflikt med reindrifta. Striden tilspisset seg så kraftig at Haugen til slutt satte fyr på hytta, og dermed tok fisketurismen ved Čárajávri slutt.

Det finnes en historie fra krigens dager om en samisk familie som oppholdt seg ved Čárajávri og var involvert i illegalt arbeid – muligens knyttet til motstandsbevegelsen eller flyktningetrafikk over grensa. Tyske soldater fikk etter hvert nyss om aktiviteten, og en patrulje ble sendt ut for å undersøke. Samene oppdaget i siste liten skipatruljen som nærmet seg over isen. I all hast pakket de sammen det mest nødvendige og rømte området før tyskerne rakk frem.

Denne historien har blitt fortalt i generasjoner, men mange detaljer er fortsatt uklare. Hvem var familien? Hva slags arbeid drev de med? Og hva skjedde etter flukten? Hvis noen kjenner til flere bruddstykker eller har hørt versjoner av denne fortellingen, vil jeg veldig gjerne høre fra dere. Historien fortjener å bli bevart.

Čárajávri er endel av Reisa Nasjonalpark

Isfiske

Min store interesse for jakt, fiske og friluftsliv har gitt meg mange uforglemmelige opplevelser ved Čárajávri (Saravann). Dette vannet, som ligger i Nordreisa kommune, er uten tvil mitt absolutte favorittsted. I over 50 år har jeg besøkt det én til to ganger i året – både sommer og vinter.

Som regel starter jeg turen fra Saraelv, men det er også fullt mulig å begynne fra Guolasjávri. Uansett hvilken rute man velger, tar turen vanligvis mellom 2,5 og 3 timer.

Isfiske på Čárajávri i mai er en opplevelse du sent vil glemme. Med litt flaks – og kanskje litt erfaring – kan du gjøre virkelig gode fangster. På kartet under har jeg markert de beste fiskeplassene basert på egne erfaringer gjennom årene.

• Første sirkel: Utenfor den store bukta ved utløpet. Her er det 2–5 meters dybde – et svært lovende område.
• Andre sirkel: Ta utgangspunkt i en fin teltplass på land, som ofte er snøfri tidlig. Gå omtrent 80–100 meter rett ut fra teltplassen. Dybden her er rundt 3 meter.
• Den store sirkelen utenfor Jovnnajohka: Fisk her på 1,5–4 meters dybde. Vær oppmerksom på vannføringen i elva – den kan påvirke fisket.
• Sirkelen ved Čuoččuhan-nesset: Her har jeg hatt godt fiske på 1,5–3 meters dyp.
• Elveinnløpet: I tillegg har jeg fått en del fin fisk ved innløpet av elva. Prøv på 1,5–2,5 meters dybde.

Den beste tiden for isfiske på Čárajávri er som regel siste halvdel av mai og fram til den første helga i juni. Da er forholdene ofte på sitt beste.

Sommerfiske

Om sommeren kan det tidvis være krevende å få fisk på stang i selve Čárajávri. Røya kan være lunefull, spesielt når vannet blir varmt og fisken trekker dypere. Men lar ikke fisken bite her, finnes det heldigvis mange gode alternativer i området.

Rundt Čárajávri ligger en rekke småvann, og de fleste av dem huser fisk – ofte i brukbar størrelse. Mange av disse vannene er lett tilgjengelige til fots og gir gode muligheter for spennende og variert fiske. Det er slett ikke uvanlig å komme over et lite skogstjern eller fjellvann med livlig aktivitet og bitevillig fisk.

Så dersom fisket i hovedvannet ikke gir uttelling, er det bare å pakke sekken og utforske nærområdet – sjansene for napp er fortsatt svært gode.

En Historie fra Čárajávri fra 10. september 2019.

I september 2019 lå vi i telt ved Jovnnajohka. Dagen før hadde det vært kommunevalg, og jeg var svært nysgjerrig på resultatene. Men ved vannet var det ingen mobildekning, så jeg bestemte meg for å gå opp på den høyeste toppen i området for å få kontakt.

Der oppe fikk jeg endelig signal, og snart var jeg godt oppdatert på valgutfallet. Været var strålende – høstsola varmet, det var helt vindstille, og luften var klar og frisk. Jeg la sekken under hodet og strakte meg ut på bakken for å hvile. Jeg lukket øynene og nøt stillheten.

Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg hørte den karakteristiske “klonkingen” fra ravner over meg. Jeg åpnet øynene så vidt og fikk øye på to ravner som seilte lydløst over himmelen. Etter hvert ble de flere, og plutselig oppdaget jeg at også to ørner hadde sluttet seg til flokken. De sirklet høyt over meg i det klare høstlyset – et mektig syn jeg sent vil glemme.

Da jeg la meg ned, så jeg ingen fugler. Nå, bare kort tid etter, kretset plutselig 10–12 fugler over meg. Jeg bestemte meg for å ligge helt stille og se hva som ville skje. Fuglene fløy lavere og lavere, i rolige, sirkulære bevegelser. Jeg gløttet forsiktig med øynene og oppdaget at de første ravnene hadde landet – bare 20–30 meter unna.

Jeg holdt meg urørlig. Etter en stund åpnet jeg øynene igjen og så at også ørnene nå hadde landet. De beveget seg langsomt og varsomt, hoppende nærmere og nærmere. Til slutt var de nærmeste bare 4–5 meter unna meg.

Jeg begynte å spørre meg selv: Hvor lenge tør jeg ligge slik? Da en av ørnene plutselig slo ut vingene og flakset kraftig – rett over hodet mitt – kjente jeg at det ble litt for mye. Jeg måtte gi meg til kjenne. Og i samme øyeblikk lettet hele flokken med tunge vingeslag og forsvant.

Det var en helt fantastisk opplevelse! For et blikk disse fuglene har – de hadde tydeligvis sett for seg en godbit.