Historien forteller at folk fra Kåfjord i generasjoner har brukt Čárajávri som naturens eget spiskammer. Ofte kom de kjørende med hest og kjerre via Gullas, slo leir ved vannet og fisket med garn i én til to uker, før de vendte hjem med rike fangster av røye.
Den dag i dag møter jeg fortsatt folk fra Kåfjord ved Čárajávri – ikke lenger med garn, men som ivrige sportsfiskere. Om sommeren står de med fluestang langs bredden, om vinteren sitter de på isen med pilkestikke. Garnfiske er nå blitt et sjeldent syn.
På 1960-tallet bygde arkitekt Haugen ei hytte ved Čárajávri. Hytta ble disponert av flyselskapet Norving, som fløy fisketurister til og fra området. Denne virksomheten førte etter hvert til konflikt med reindrifta. Striden tilspisset seg så kraftig at Haugen til slutt satte fyr på hytta – og med det tok fisketurismen ved Čárajávri slutt.
.
Det går en historie fra krigens dager om en samisk familie som holdt til ved Čárajávri og var involvert i illegalt arbeid – muligens knyttet til motstandsbevegelsen eller til flyktningetrafikken over grensa. Etter hvert fikk tyske soldater nyss om virksomheten, og en patrulje ble sendt ut for å undersøke. Familien oppdaget i siste liten en tysk skipatrulje som nærmet seg over isen. I all hast tok de med seg det mest nødvendige og forlot området før tyskerne rakk fram.
Fortellingen har gått i arv gjennom generasjoner, men mange detaljer er fortsatt uklare. Hvem var denne familien? Hva slags arbeid drev de med? Og hva skjedde etter flukten? Dersom noen sitter med flere bruddstykker, eller har hørt andre versjoner av historien, vil jeg svært gjerne høre fra dere. Denne fortellingen fortjener å bli bevart.
Čárajávri er endel av Reisa Nasjonalpark
Isfiske
Min store interesse for jakt, fiske og friluftsliv har gitt meg mange uforglemmelige opplevelser ved Čárajávri (Saravann). Dette vannet i Nordreisa kommune er uten tvil mitt aller kjæreste turmål. I over 50 år har jeg besøkt det én til to ganger i året, både sommer og vinter.
Som oftest starter jeg turen fra Saraelv, men det er også fullt mulig å gå inn fra Guolasjávri. Uansett hvilken rute man velger, tar turen vanligvis mellom to og en halv og tre timer.
Isfiske på Čárajávri i mai er en opplevelse du sent vil glemme. Med litt flaks – og gjerne litt erfaring – kan fangstene bli svært gode. På kartet under har jeg markert de beste fiskeplassene, basert på egne erfaringer gjennom mange år.
Første sirkel: Utenfor den store bukta ved utløpet. Her er det 2–5 meters dybde, et svært lovende område.
Andre sirkel: Ta utgangspunkt i en god teltplass på land, som ofte er snøfri tidlig. Gå omtrent 80–100 meter rett ut fra teltplassen. Dybden her er rundt 3 meter.
Den store sirkelen utenfor Jovnnajohka: Fisk på 1,5–4 meters dybde. Vær oppmerksom på vannføringen i elva, da den kan påvirke fisket.
Sirkelen ved Čuoččuhan-nesset: Her har jeg hatt godt fiske på 1,5–3 meters dyp.
Elveinnløpet: Jeg har også fått mye fin fisk ved innløpet av elva. Prøv på 1,5–2,5 meters dybde.
Beste tidspunkt: Den beste perioden for isfiske på Čárajávri er som regel siste halvdel av mai og fram til den første helga i juni. Da er forholdene ofte på sitt beste, isen er fortsatt trygg og fisken er mer aktiv. Vær forsiktig, spesielt ved elveutløp.
Sommerfiske
Om sommeren kan det tidvis være krevende å få fisk på stang i selve Čárajávri. Røya er ofte lunefull, særlig når vannet blir varmt og fisken trekker ned på dypere partier. Men, dersom hovedvannet ikke gir uttelling, finnes det heldigvis mange gode alternativer i nærområdet.
Rundt Čárajávri ligger det en rekke småvann, og de fleste av dem har fisk – ofte i overraskende god størrelse. Mange er lett tilgjengelige til fots og byr på variert og spennende fiske. Det er slett ikke uvanlig å komme over fjellvann med livlig aktivitet og bitevillig fisk.
Så om fisket i hovedvannet skulle slå feil, er det bare å pakke sekken og ta beina fatt. Utforsker du nærområdet, er sjansene for napp fortsatt svært gode.
En historie fra Čárajávri fra 10. september 2019.
I september 2019 lå vi i telt ved Jovnnajohka. Dagen før hadde det vært kommunevalg, og jeg var nysgjerrig på resultatene. Ved vannet var det imidlertid ingen mobildekning, så jeg bestemte meg for å gå opp på den høyeste toppen i området for å få kontakt.
Der oppe fikk jeg endelig signal og ble raskt oppdatert på valgutfallet. Været var strålende: høstsola varmet, det var vindstille, og lufta var klar og frisk. Jeg la sekken under hodet, strakte meg ut på bakken og lukket øynene for å hvile, mens jeg nøt stillheten.
Det tok ikke lang tid før stillheten ble brutt av den karakteristiske «klonkingen» fra ravner over meg. Jeg åpnet øynene på gløtt og så to ravner seile lydløst over himmelen. Etter hvert ble de flere, og snart oppdaget jeg også to ørner som hadde sluttet seg til. De sirklet høyt over meg i det klare høstlyset – et mektig syn jeg sent vil glemme.
Da jeg la meg ned, var det ingen fugler å se. Nå, bare kort tid senere, kretset ti–tolv fugler over meg. Jeg bestemte meg for å ligge helt stille og se hva som ville skje. Fuglene fløy stadig lavere i rolige, sirkulære bevegelser. Jeg gløttet forsiktig og oppdaget at de første ravnene hadde landet, bare 20–30 meter unna.
Jeg holdt meg urørlig. Etter en stund åpnet jeg øynene igjen og så at også ørnene hadde landet. De beveget seg langsomt og varsomt, hoppende nærmere og nærmere. Til slutt var de nærmeste bare fire–fem meter unna.
Jeg begynte å spørre meg selv hvor lenge jeg egentlig våget å ligge slik. Da en av ørnene plutselig slo ut vingene og flakset kraftig rett over hodet mitt, kjente jeg at det ble litt for intenst. Jeg måtte gi meg til kjenne. I samme øyeblikk lettet hele flokken med tunge vingeslag og forsvant.
Det var en helt fantastisk opplevelse. For et blikk disse fuglene har – de hadde tydeligvis sett for seg en mulig godbit.
Olderdalen, bygda vår 