Begravelser på 1800-tallet

Oscar Ross har i sitt hefte: Erindringer fra Lyngen (1955) skrevet om begravelser på Lyngseidet i tidligere tider. Den gang var det kun en kirkegård i storkommunen Lyngen, slik at alle fra Kåfjord, Storfjord og Lyngen ble begravd på Eidebakken kirkegård.

«Her på Lyngseidet kunne det være litt nifst med alle disse likkistene.«

På 1800-tallet ble de døde fraktet til Lyngseidet i åpne småbåter. Gjerne to – tre personer i hver båt, med en likkiste i atter-skotten. Kistene ble plassert litt vilkårlig på Lyngseidet. Noen like ved flomålet, andre helt oppe ved bakeriet. Noe forøvrig bakermesteren likte svært dårlig, forteller Ross.

Før småbåtene forlot Lyngseidet ble graveren varslet, og navn på avdøde og familien ble notert.

Om vinteren med dårlig vær kunne det gå flere dager før kistene ble fraktet opp til likhuset på Eidebakken.

Oscar Ross forteller at han som guttunge ofte spurte følget hva vedkommende døde av. Da fikk han ofte til svar: «Eg veit ikke, men det e no vel alderdommen»

På høsten etter at tela var kommet ble ingen begravd. De døde ble stuet inn i likhuset på Eidebakken. Etter hvert ble det trangt slik at kistene måtte stables opp på hverandre.

Når telen gikk på våren ble de døde gravd i «massegraver». Store grøfter hvor kistene ble satt side ved side. Bak kistene ble det satt et lite trekors eller en pinne med innskrevne bokstaver. Aldri noen blomster eller krans. Dette var fattigfolkets begravelse.

De velstående hadde egne graver og ble begravd fortløpende hele året.

På forsommeren var det en stor kirkehelg der familiene fikk ta et siste farvel med sine kjære.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: