Bjørnejakt

Olderdalen har hatt mange dyktige bjørnejegere. Den beste av dem alle var Jacob Olsen, Storslett. I 1806 la han fram to bjørneskinn. Begge bjørnene ble skutt i Manndalen. For dette fikk han tre riksdaler(ca.kr.13.000 etter dagens verdi) i skuddpremie. I 1810 fanget han en bjørn med saks på Nordnes. Og i 1825 og 1826 fanget han en halv – og en fullvoksen bjørn med jern.

Mons Aslaksen, Vinterdalen var også en dyktig bjørnejeger. Det siste rapporten vi er kommet over forteller at han fanget en bjørn med selvskudd i 1844. Det skal være den siste bjørnen som er fanget eller skutt i Vinterdalen

Tar med en bjørnehistorie nedtegnet av Just Qvigstad etter Ole Andersen,Manndalen:

«Det var en mann som var bjørnejeger; da bjørnen kom, ser han at den er i fødselsnød. Da sier han til bjørnen: «Hvis du ikke gjør meg noe, skal jeg komme og hjelpe deg.»Bjørnen strakte alle fire føtter ut langs marken. Da skjønte at han ikke ville gjøre han noe; han forløste den og ungen skjøv han med børsekolben foran snuten på den, så den kunne slikke ungen, som det er dyrenes alminnelige skikk; de slikker ungene sine. Han lot da bjørnen være igjen der og skjøt den. ikke. Da drømmer han: «Når du neste årgår på bjørnejakt, skal du skyte tre bjørner fra ett hold.» Da neste år kom, gikk han på bjørnejakt. Da ser han at en bjørn kommer over en elvebakke, og han skjøt den. Da han skjøt den, kommer en annen, og da han skjøt den, kommer en tredje. Han drepte alle tre. Det var fordi han ikke drepte den som var i livsfare, og hjalp den.

Fra Lyngen Regionshistorie.