Av Idar Kristiansen
Jeg er elven.
Jeg er grums og klarhet,
gullkorn skjult i sanden,
stille flater,
stride stryk.
Hvilken dyp kilde hvor
er mitt opphav,
hvilken tørst hvor
er mitt mål ?
———————————
Alltid er jeg den samme,
men aldri helt den samme.
Aldri når jeg frem,
skjønt mitt vesen er bevegelse.
—————————————
Idar Kristiansen
Olderdalen, bygda vår 