Vinterdalen

Av Hans Rismo

Naturen har betatt meg i all sin ville velde

Kjærlig meg varmer ditt eldgamle navn.

Stupbratte lier og snødekte fjelle.

Alt hva du gir vil jeg ta i min favn

—————————————————–

Ved Kildebuktens bredder der fant jeg min have.

Vakkert omkranset av løvtrær og blomst.

Det har jeg fått av naturen i gave,

Øyet mitt skuet dets varme velkomst

——————————————————–

Her fant jeg fred når alt gikk i mot

Veien ble aldri lang for min fot

Her fant jeg trøst når sorgen ble tung

og livet ble atter ungt

—————————————————-

Vemodsfulle toner min sjel nå beruser

Stille du flyter og haster i havn.

Mektig og vilt gjennom dalen du bruser.

Iskold tungsindig med lengsel og savn.

——————————————————–

Vinterdal du vakre, du harde, du ville.

Du som har trosset all livslarmens bråk.

Du skal meg følge i storm og i stille

Helt til jeg ender ved livsnattens råk.

—————————————————

Hans Rismo fra sangen ”Vinterdalsvalsen”