Konrad Valin Albrigtsen

Konrad Valin Albrigtsen ble født 23.07.1940 på Ysteby i Olderdalen. Han døde 28.07.2014, og er gravlagt på Olderdalen kirkegård.

«Hans liv var ikke et A-4 liv.«

Konrad var nest yngst i en søskenflokk på 12.  Moren døde i barsel og faren Isak ble igjen med 12 små barn. Konrad sa ofte at barndommen og oppveksten hadde sine utfordringer.

Konrad var en gjennomsnittlig elev på skolen, men han klarte aldri å finne seg til rette der. Faktisk utviklet han en sterk motvilje mot utdanning generelt. Selv om faren ønsket at han skulle fortsette skolegangen etter folkeskolen, stod Konrad fast på å ikke gjøre det.

Han hadde sin første arbeidsplass i fiskebåten. Siden ble det fiskearbeid på diverse fiskebruk i Finnmark. Det fortelles at han etter endt sesongarbeid i Båtsfjord kjøpte seg moped og kjørte den lange veien hjem til Olderdalen.

Som de fleste ungdom i bygda var også Konrad en tur i utenriksfart.

På slutten av 1950-tallet jobbet han med tømmerhogst i Namdalen. Arbeidet var tungt, og livet var hardt blant de erfarne, robuste tømmerhoggerne.

Konrad likte godt å fortelle historier fra denne perioden, og hans favoritt var om den gamle tømmerhoggeren som aldri hadde dusjet eller vasket seg. Da mannen ble syk, ble han lagt inn på sykehus og fikk sin første dusj. Kort tid etter døde han brått og uventet.

Konrad jobbet også på kibbutz i Israel.

På begynnelsen av 1970-tallet flyttet han til Oslo, hvor han tok ulike småjobber som han ikke fant glede i. Det var i denne perioden han bestemte seg for å prøve livet som uteligger. Da han sluttet med dette livet, var han helt utmattet og sterkt avmagret.

«Aldri røkt eller smakt alkohol«

Etter perioden i Folldal fikk han seg fast jobb som securitasvakt i Oslo. Det var en jobb han trivdes svært godt i. Han var ikke borte fra jobben en eneste dag på 25 år.

Han brukte ikke vekkerklokke, men stolte på sin indre klokke, som han sa.  

Den gang måtte securitasvaktene være kortklipte. Konrad fikk imidlertid dispensasjon fra denne regelen.

«Tok en pause på Gro Harlems Brundtlands kontor«

Han hadde mange opplevelser som Securitas-vakt, men en av de mest minneverdige fant sted under en nattevakt på Stortinget. Etter å ha gått runden, satte han seg ned på kontoret til Gro Harlem Brundtland, slo på radioen og tok en liten pause. Plutselig sto Gro selv i døra. Begge ble like overrasket, og Konrad fikk en grundig overhøvling. Han visste godt at dette var langt utenfor reglementet og fryktet det verste, men saken fikk ingen følger. Kanskje Gro selv så det komiske i situasjonen.

I Oslo fikk han også interesse for antroposofi. Han gikk på kurs og foredrag for å lære mer om dette temaet. Han leste antroposofisk litteratur og skaffet seg en stor samling bøker om dette temaet. Dette var en interesse han dyrket hele livet.

Han lærte seg også flytende engelsk og tysk med å lese litteratur ved hjelp av ordbøker.

I Oslo bodde han spartansk på et gammelt pensjonat. Alt han hadde var en liten radio og en koffert.

Hver dag gikk han ned på Østbanen for å drikke kaffe og lese Morgenbladet.                                                                                              

Han hadde stor interesse for gamle malerier. I Oslo var han en flittig gjest på diverse kunstutstillinger

Hver sommer reiste han rundt i Europa for å se på gamle kirker og katedraler. Hans interesser for slike bygninger var enorm.

                     «Man blir dum av å spise poteter«

Han spiste ikke kjøtt og poteter. Man blir dum av å spise poteter, sa han.    

Konrad forble ungkar hele livet og viste liten interesse for damer. Likevel hadde han vært forelsket én gang, i en vakker ung jente fra Olderdalen. Han pleide å si:

«Da jeg ikke fikk henne, kunne det være det samme.»

Som pensjonist flyttet han hjem til Olderdalen. Han ble syk og døde i 2014. Han kunne sikkert levd lenger, men han ville ikke til lege.

Konrad og vennen Sverre Albrigtsen gjorde en formidabel innsats for friidretten i Olderdalen. Konrad var ikke spesielt god i noen idretter, men han hadde stor glede av å konkurrere, og ikke minst legge til rette for andre. Kompisen Sverre var derimot et idrettstalent som kunne blitt god i mange idretter.

Det populære terrengløpet «Olderdalen rundt» var en 5,2 km lang løype som ble ble målt opp med et 100 meter langt tau.

I en årrekke ble løpet arrangert av Konrad og Sverre Albrigtsen, alltid med stor oppslutning fra hele idrettskretsen. Kjente løpere som Ernst Myrbakk og Henry Olsen deltok jevnlig. Etter at Konrad og Sverre trådte tilbake, fortsatte OIK å arrangere terrengløpet i flere år.

Hver uke organiserte Konrad friidrettsøvelser på skoleplassen i Olderdalen. Resultatene ble omhyggelig registrert i en protokoll, og deltakerne ble alltid informert om sine personlige rekorder. Nye klubbrekorder ble feiret med stor entusiasme. Stor takk til Konrad fra oss som fikk oppleve dette.

Resultatene ble ofte sendt til avisen «Nordlys», og det var en stor ære for de unge utøverne å få navnet sitt publisert der.

Olderdalen idrettsklubb var dyktige til å sende sine utøvere til stevner i kretsen.

Kasttalentet Frank Iversen var et ekte resultat av det arbeidet som ble lagt ned i Olderdalen. Frank, som var kraftig bygd, oppnådde imponerende resultater som ung utøver og var blant de beste i Norge. Da han var 15-16 år gammel, var resultatene hans så sterke at Aftenposten sendte en journalist til Olderdalen for å intervjue talentet.

Senere flyttet Frank til Sverige, og interessen for friidrett ble gradvis erstattet av jobb og familieliv.

Konrad var svært stolt av Franks prestasjoner. Det ble sagt at han flere ganger betalte av egen lomme for å sende Frank til idrettsstevner, særlig i perioder da klubbkassa i Olderdalen Idrettsklubb var tom.

 Olderdalen har lenge vært idrettsbygda nummer én i Nord-Troms, med ski, fotball og friidrett som de mest populære sportene. Jan Lindvall og Olsen-søsknene har vært de mest langvarige bidragsyterne, men også utøvere som Frank Iversen og Reidulf Larsen har gjort seg bemerket.

Kåfjord fotballklubb fortjener også å bli nevnt i denne sammenhengen. På 1980-tallet var de blant de beste fotballagene i Nord-Norge. Mange av utøverne fra den tiden fikk sitt første møte med konkurranseidretten på skoleplassen i Olderdalen.

Det burde vært arrangert et minnestevne til ære for Konrad Valin Albrigtsen. Dette bør vi få til… Vi lyser fred over hans minne!                                                      

                        Idrettsappell

                        Av Sverre Albrigtsen

                            I dag blant all slags kav og mas,
                            Er idrett av det gode.
                            Ingen kan i pomp og stas,
                            Gå utenom sitt hode.

                            Hva naturen gir enhver,
                            Kan ingen annen ane,
                            Enn den som ut i idrettsklær,
                            En skogstur tar til vane.

                            Når stress og nerver plager deg,
                            Du vet hva du skal gjøre,
                            Friluftsliv i skog og hei,
                            Tar bort de store børe.

                            Derfor fram for idrettsak
                            Den vil oss helse bringe,
                            Støtt opp og ta et kraftig tak,
                            Men ingen vil vi tvinge.

Diktet ble publiserte i forbindelse med et jubileum i idrettskretsen.

Kilde: Sverre Albrigtsen, Edit Monsen, «Nordlys» og andre

.