Stormyra/Storsennamyra/ Isojänkkä/Stuorajeeaggi.

På begge sider av Olderdalselva er det store sennegressmyrer.

De siste årene med høyere temperaturer i tillegg til mindre beitedyr har gjort at myrene gror igjen.

Sennegress var en svært viktig ressurs.  En familie på 8 personer brukte ca. 50-60 kilo ferdigbehandlet sennegress pr. år. Sennegresset ble brukt i skaller, kommager, vanter ol. Sennegresset holder godt på varmen og gav god isolasjon. Det var stor knapphet på denne ressursen og måtte derfor reguleres. Det illustreres best i en utskrift fra sorenskriveren i Malangen den 7.januar 1881: «Storslettens gaardbrukere skal have rett at tage en børe sener hver aarlig i Vinterdalen ovenfor Maasestein.» En børe = det en person klarte å bære på ryggen.

Sennegras (Carex vesicaria) er en art i starrfamilien og skjæres i august.

Sennegress
Store sennagressmyrer som er i ferd med å gro igjen
Sennegress = Suoinnit eller gámasuoinnit. Øverst 1 og 2) : Suidnet = skjære og tilberede. Nede til venstre 3): Šluvgit (suinniid) = Slå nyskåret gress./ bilde 5 og 6) Bilgádit = Flette sennegressknipper sammen to og to.

Ragnhild Johansen forteller: – «Sennagresset henta vi langt oppe i dalen. Fylte en sekk full med komagsenna, så bar vi då senna ned. Det skulle være en 4, 5, 6 sekka vi bar. Det varte hele vinteren.«

Utgitt av Svein Arild Soleng

Født i Olderdalen i Kåfjord kommune. Bor i Tromsø. Gift med Leikny, far til to barn og bestefar til fem barnebarn. Har sterk interesse for lokalhistorie, idrett og friluftsliv, og er aktivt engasjert i arbeidet med å fremme kvensk språk og kultur. I 2025 ble jeg tildelt Kåfjord kommunes kulturpris.

Legg igjen en kommentar