Pakkhuset / Dampskipskaia.

Dampskipskaia var selve livsnerven ut mot den store verden.
Lokalbåten anløp Olderdalen to til tre ganger i uken, og før kaia ble bygd måtte folk ro ut til båtene for å hente eller levere passasjerer og gods. Ofte ble varer også solgt direkte fra skutesida.

Med byggingen av kaia ble hverdagen langt enklere. Nå kunne folk gå om bord for å selge sine varer, og samtidig kjøpe kioskvarer og lesestoff.

Butikken og posthuset ble drevet av Hans Pedersen, bedre kjent som «Hanno». Han hadde en frodig humor, og postutleveringen ble en liten begivenhet som trakk mange tilhørere.

Den første kaia kom allerede på 1930-tallet, men var liten og dårlig tilpasset den trafikken som etter hvert økte. Etter krigen ble en ny kai reist. Da sto også det store pakkhuset tyskerne hadde bygd, klart til å tas i bruk – en investering som skulle vise seg svært nyttig.

Henrik Albrigtsen forteller : Pakkhuset var innredet med reoler for bygningsartikler til gjenreisningen. Lagersjefen het Thommassen (Johan P?) og var fra Djupvik. I tillegg hadde han en stilling i kommunen. Alfred Johansen og jeg var 15 år den gang og skulle debuterte i arbeidslivet. Da båten med brakke-flak skulle losses, tok vi tak i hver vår ende. Da flakene skulle løftes på brygga, glapp taket. Det ble et voldsomt smell, kan du skjønne.. Ingeniør Gundersen som ledet lossinga gav oss sparken på stedet. Slik var starten på arbeidslivet vårt…

Jens Johansen forteller om bær-salg til lokalbåten :

-Herregud, for en tid. Og den bæra – det plukka vi. Så selte vi…plukka vi bær, så selte vi ombord i lokalbåten, så rodde vi med spissa eller båten ut til lokalbåten – ved sida av lokalbåten, og dem kjøpte bær, selvfølgelig, og dreiv forretning, når dem kom til byen selte dem videre. Eg huske en gang – da va vi gifte – eg og…det va en tidlig morran, i tretida, visstnok om natta, dem va no små de ungan då, eg trur vi hadde visst bare han Ragnar då, eg huske ikke. Så gikk vi opp i fjellet der oppe i Rundura… der oppe… og så begynte vi å plukke bær – eg og ho. Og så va vi der oppe og plukka – eg huske ikke kor mange liter vi plukka, men eg trur vi plukka omkring tyve liter. Bringebær – ja, ikke tyttebær.

-Når vi såg at lokalen gikk innover, så måtte vi komme ned. (kona) Vi måtte passe når lokalen kom. Ja, når klokka va en syv-åtte, så måtte vi komme ned, når den kom utigjenna, så kom den hit.

-Ja – og då va det å selle det, det va 50 øre literen, og 12 liter bringebær…12 gange 50…det blei mange krone det, då i den tida. Ja, det va god betaling.

-Det var bringebær, tyttebær og blåbær. Var det andre bær?. Nei, andre bær va det ikke. Det va blåbær… og bringebær og tyttebær, men tyttebær, den va no sånn at den va no…den va no altså… det va meir utav den. Bringebær – det va heller lite…mindre utav bringebær. Men, så va det også kostbarere. Herregud – som vi plukka bær…