Syregraslia. Her hentet folk syregress eller surgras som vi kalte det i Olderdalen. Dette ble kokt med vann eller melk. Ble konservert og brukt som tilleggskost utover vinteren. Syregras var kjent fra gammelt av og i Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll fra 1750 kan vi lese :» Syregras samles i Field-Markene om Sommeren nogle Tønder fulde af, det koges da i Vand eller Melk, hvorved det conserverer sig Vinteren over; naar det skal spises, koges det andengang op i Melk eller Fiske-Sød. Hvilken Spise de Norske Boesiddendes Søefinner i disse haarde Aaringer likeledes have benytted sig af, til deres Underholdning.»


Sløke (Angelica sylvestris) er en annen plante som ble mye brukt som mat i Olderdalen i tidligere tider. Sløke vokser i beitemark, kulturpåvirket mark, og ved bekker. Sløke er vanlig i hele Norge. I Olderdalen vaks det store mengder sløke langs øvre deler av Olderdalselva. Stengelen ble spist fersk, mens bladene kunne karves og kokes til en grøt for lagring. Det ble senere tatt opp og kokt opp med melk til en god rett. I krisetider har sløken vært viktig som nødmat.
I min tid som konditor var jeg borti Angelica som kakepynt.
Planten har også vært brukt til farging av stoffer.