Kategoriarkiv: Per Henning Olderdal

Den tradisjonsrike fiskeplassen Savvan (Savvon) ble dessverre ødelagt på slutten av 1970-tallet som følge av sprengningsarbeid, utført for å legge til rette for sjørøyas vandring opp elva. I dette maleriet har Per gitt sin personlige tolkning av hvordan Savvan en gang var. Savvon, en stilleflytende kulp.Ett spiskammers i en armodstid. Per Henning Olderdal Nesten midtFortsett å lese «Savvan.»

Her på baksiden av gammen så jeg også en liten gamme, sikkert en slags sjå. Hva mer var, der lå en stor vedstabel. Bjørk. Og bak vedstabelen igjen sto både snøscooter og slede parkert.Jeg sto og dvelte litt ved tanken på det å gå inn, eller ikke gå inn. Men tenkte så at det trossFortsett å lese «Nilas del 2»

Røye  (Salvelinus alpinus)  Av Per Henning Olderdal Vis a vis der sommerfjøset vårt en gang sto ligger den øverste elveholmen,i Olderdalen. På innersida holmen brøytet storelva forbi. På siden mot sommerfjøset rant en liten bekk- stedvis helt stilleflytende. Det var bl.a. i denne bekken jeg som guttunge fisket smårøye til agn,når vi skulle ut påFortsett å lese » Nilas del 1                                      «

GAMME/GOAHTI llu. foto: Torunn Olsen Wernberg Av Per Henning Olderdal Jeg sto ved siden av en liten bro på E 6 ett sted midt på Sennalandet. Jeg så mot sørøst, og kunne tydelig se en nokså stor hytte 2-3 hundre meter unna. Broa gikk over ett elveføre ved navn Okselv. Elva er vel heller forFortsett å lese «Ropet fra gaissene»

Per Henning Olderdal Inntil døden skiljar dykk åt.. «Likeså spør eg deg Elin».. stemmen til presten hadde syntes å kome frå ein annan stad. Det snev av uvisse som stundom hadde naga ho ,hadde vore der att. Å Gud, ikkje no,berre ikkje no, hadde ho tenkt.  «Vil du ha Ismael Demirsar  som hjå deg står,tilFortsett å lese «Kulturkollisjon.»

Av Per Henning Olderdal Den tyske statsborgeren Dietmar Muller var død da han ble hentet opp av Repparfjordelva. Kameraten Gert Hauser fikk hjelp av en lokal laksefisker til å dra ham opp på elvebredden. Muller var død. Det var ingen ting annet å gjøre enn å melde fra til de offentlige myndighetene. Laksefiskeren, som forøvrigFortsett å lese «Vepsestikket…»

Av Per Henning Olderdal – Gråspurven, du må tørne ut! Vi skal på havet! Jeg var 8 år gammel, og hadde blitt instruert av «Tinola» (= Tina sin Ola). Dette skulle jeg gjøre meg tell og rope til skipperen som var våken for lenge siden, han satt med ladder på, og gnog på spikkesild, tyttebærFortsett å lese «På havet i unge år.»

Per Henning Olderdal Per Henning Olderdal Det våte element skulle tidlig vise seg å bli mitt lodd her i livet, det være seg fersk eller salt vann. «I verste fall kan kraftige anfall føre til at spedbarnet dør eller utvikler hjerneskade».  At hjerneskaden ble et faktum, for døde gjorde jeg jo ikke, vil nok merFortsett å lese «Fra tidlige barneår og oppvekst.»

Av Per Henning Olderdal Villmarksliv nr. 5 – 1999 Ettermiddagen sent i august var blendende vakker da jeg skrådde ned den siste, slake lia mot vannet. Da det bare var et par hundre meter igjen, satte jeg meg ned for å nyte synet som møtte meg. Vak! Overalt! Det så ut som om ørreten gikkFortsett å lese «Tolmodighet gir uttelling»